Kombinert kirke og fyrtårn i Póvoa de Varzim
Bildet over viser norske «Honningpupp» under uværet i Oreias utenfor Lisboa. Båten ligger trygt mens bølgene slår spektakulært over moloen
Etter å ha besøkt seilernes skytshelgen og sett kjempestatuen Virgen de la Roca forsvinne bak fjellet ved Bayona er vi ferdige med den dramatiske og spektakulære Galiciakysten som spanjolene kaller Costa del Morte. Det er rart hvordan sceneteppet plutselig forandrer seg – vi har seilt langs taggete fjell som stiger opp av sjøen helt fra Santander til Bayona, med bukter og ria’er (fjorder) hele veien. Portugal derimot ser nesten ut som en lang badestrand med åser bak, havnene ligger ofte helt ut mot Atlanterhavet kun beskyttet av moloer.
Gamle Porto
Póvoa de Varzim er første stopp og den absolutt billigste så langt – € 9 betaler vi med ARC-rabatt på 50% – selv full pris er billig. På havnekontoret er de hjelpsomme, wifi funker perfekt og på Yachtklubben serverer de en av de beste og rimeligste biffene på lenge, så mange langturseilere blir her i havnen en stund. Det er mange som tar opp båtene her, men for enkelte slitne og nedstøvete båter endte nok drømmen om det gode liv her.
Med et nytt, moderne hurtigtog suser vi inn til Porto som liksom er et ”must” og for første gang på turen får vi smake turistmaskineriet. Det er mye fint og spennende å se, men det beste er besøket i den gamle og helt eventyrlige Lello bokhandel der Harry Potter-filmer ble tatt opp – med glassmalerier, utskjæringer i tak og hyller samt en trapp det ikke finnes maken til.
Eventyrlige Lellos Bokhandel
Gamle Lellos bokhandel hvor scener i «Harry Potter» er tatt opp
Båtbutikken i Porto – har får man «alt»
Den hyggelige familien som driver restauranten Casa dos Becos
Vi var blitt advart at denne havnen er dyr – €36,63(!) for kun havneplass og dårlig service – drar videre neste dag til Nazaré som er en ganske stusselig havn med stor aktivitet av fiskebåter på alle sider. Skipperen må sjekke inn på 3 forskjellige kontorer – politi, toll og immigrasjon – data bruker de ikke, kanskje bra for sysselsettingen? Inne i byen finner vi den lille, hyggelige familierestauranten ”Casa dos Becos” i en bakgate – far serverer, mor lager maten, barna leker utenfor og svigerfar sitter på langbordet i midten hvor han spiser sin daglige dose fisk og rikelige med rødvin til. Han er gammel fisker og ikke annet duger! Innimellom kommer familie og venner og slår seg ned. En gammel bonde med sixpence setter seg ved langbordet for å spise. Han forsyner restauranten med poteter og gulrøtter. Eieren er pratsom og snakker bra engelsk, så i tillegg til god mat og vin får vi en god venn og får høre mye om livet her.
Å prøve å sove i Nazaré når andre jobber kan være en utfordring! For å komme hit hadde vi seilt sikk-sakk mellom fellene fiskerne legger ut for oss (små nøter med tau ned til garn og som vi ikke vil ha i propellen!!) og nå straffes vi enda mer ved stadig å bli vekket av alarmen som går når en fangst kommer inn for å auksjoneres bort så fort som mulig – hele døgnet! Det lyder omtrent som flyalarm! Vi kan ikke komme oss fort nok av gårde neste morgen. Ettersom vi får høre at neste havn Peniche er stengt pga reparasjon etter uvær, seiler vi rett til Oeiras Porto de Recreio utenfor Lisboa – ARC-rabatten på 50% frister! De konkurrerer med Cascais om de samme ”kundene”, men vinner overlegent med sin ekstreme serviceinnstilling og vennlighet. Trenger vi å kjøres til tog eller supermarked – ikke no’ problem, de ansatte stiller opp!
Peter Cafè Sport i Oreias har bilder av maleriene seilere har laget på veggene i marinaen i Horta, Azorene – også vårt maleri fra 1997
På land ligger flere restauranter og den kjente ”Peter Cafè Sport” i Horta på Azorene, som vi kjenner godt fra forrige turer, har fått en ”avlegger” her. Når vi kommer hit første dag for å spise blir vi riktig overrasket over å finne vårt eget maleri som vår datter Hilde malte på moloveggen i Horta for 13 år siden i en av kollasjene de har dekorert vinduene med – og til og med i vinduet ved siden av døra! Det er en ære, ble vi fortalt, bare de fineste er blitt brukt! Morsomt!
Den velrenomerte portvinsbaren på 5m2 hvor vi første gang var for 25 år siden og møtte samme fyren bak disken – 3. generasjon siden 1927
Vi ligger godt og trygt i havnen i Oreias utenfor Lisboa
I Oeiras ligger det 6 ARC-båter i månedsskiftet september/oktober og for første gang på lenge møter vi flere norske båter. ”Mad” og ”Sun Lady” er her og snart kommer ”Honningpupp” også inn. Alle har ting å ordne. Vi får sendt PC’en og boksen til den nye wifi-antennen ekspress til England for diagnose og evt. reparasjon og får den tilbake etter en uke – ikke noe er feil, men de har lagt inn noen nye programmer. Endelig! Den virker og ingen skjønner hvorfor den ikke gjorde det før! En tur til Lisboa må vi også. For 24 år siden fant vi en mikroliten portvinsbar/ginjabar – 6 kunder inne og den var overfylt! Ginja ligner portvin, men er laget på kirsebær – her lager de sin egen. Første gangen tok vi tiden på kunder som kom inn, la penger på disken, fikk et glass, ned med det og ut av døra på 6 sekunder! 10 år etter fant vi igjen stedet, samme mann bak disken og den tykke treplaten hadde fått en dyp grop etter flasker som ble sveipet over og penger som ble sopt opp. 24 år etter er han en gråhåret mann, disken ble utslitt og skiftet – men ginjaen er like god! En kveld i Lisboa med god lokal mat og bra fado-musikk på en gammel restaurant får vi også med oss.
Moloen i Oreias ser mer ut som en foss enn en båthavn
Strømningene i vannet inne i havnen foran båten er skikkelig skumle etter uværet, men vi ligger trygt
Jeg må dra til Norge noen dager for å besøke min gamle mor og samtidig våre barn mens Ståle bl.a. monterer watermaker (en plundrete jobb!) Vel tilbake har de 4 norske båtene gjort planer. Begge våre tidligere seilaser har gått til Kanariøyene via Porto Santo og Madeira. Denne gangen gjør vi en forandring og ruten går isteden via Marokko. Det høres unektelig mer spennende ut. Vi må vi dra! Vi må imidlertid vente p.g.a. dårlig vær og sterk vind som kommer og får 2 dager med spektakulære bølger som slår skyhøyt over moloen så den ser mer ut som en diger foss enn en båthavn. Vi ligger heldigvis godt fortøyd! Det blir springflo før været gir seg og vi står i båten og ser at bølgene velter over plassen utenfor havnekontoret, river opp mange av flisene og vrenger av bekledningen nederst på kontorbygningen. Etterpå ligger store belegningsstein rundt som dominobrikker og det er hauger av sand. Den fine 2,4 km lange gangveien som er laget langs sjøen for joggere og mosjonister har mange steder blitt fylt opp av sand og ser mer ut som en badestrand. Så ille vær har de ikke hatt siden marinaen åpnet for 5 år siden – kun en vinterstorm i januar i år kunne matche. Vi blir alle også invitert til 5-års-jubileet for marinaen i Oeiras med drinker og canapeèr og får vite at stedet har blitt så populært at de nå har planer om å bygge ny havn ved siden av.