Norge – Nederland

Mens vi seiler sydover i unnavind synker plutselig farten litt syd for Smøgen. Ståle tenker straks på tidligere episoder med tang, tau eller fiskeredskaper i propellen så kursen blir snudd 180 grader for å løsne det som eventuelt kan henge på ror, propell eller kjøl. Deretter er det på med dykkerdrakt og komme seg ned. Han skjærer av endel sleipt ormegress og heldigvis blir farten deretter normal. Neste vennestopp er i Marstrand hos våre seilvenner Anette og Anders som selv har vært på flere års seiltur, og vi har tidligere møttes både i Karibien og i Marstrand. De har kjøpt seg et sommersted her, men er fortsatt ivrige seilere, og står nå på nybygget brygge og tar imot oss. Snakk om service! Gratis bryggeplass med vann, strøm, nydelig middag, deilig «hotellfrokost» neste morgen og meget trivelig selskap! Vi booker oss meget gjerne inn her igjen!

 

Godværet fortsetter, men noe særlig seilvind har vi ikke hatt, i hvert fall ikke for den retningen vi skal. Det kjennes derfor deilig når vi får en fin seilas fra Gøteborg mot Anholt, en liten dansk ferieøy i passe avstand. Stor er imidlertid overraskelsen når våre seilvenner Kari og Jørn, med sin Sweden Yachts 45, står på brygga og tar imot fortøyningen. Som så mange ganger før blir det også nå en hyggelig kveld og middag sammen.

 

Tysk gråvær, Kielerkanalen og sildegleder

Etter et par lange dagers motorseilas via Samsø og Syd-Fynske «øhav» ankommer vi Kiel i regnvær, grått, vått og trist. Lyspunktene er alle de flotte gamle skip og skuter vi møter som tydelig har deltatt i Tall Ships Race 2017. Neste dag er det kanalfart gjennom Kielerkanalen, men siden dette er 5. gangen vi passerer her velger kokka å bake i stedet for å følge båten som sklir forbi grønne banker og trær på begge sider! Vi har kommet langt på en uke så dette skal feires med bollefest!

I den andre enden av Kielerkanalen ligger Brunsbüttel hvor den lille lystbåthavnen ligger kloss på digre containerskip som passerer med last av ymse slag. Her ligger vi godt i le for vind og regn neste dag før vi kaster oss ut i utfordringene med tidevann og strøm. Vi er prisgitt vann i strie strømmer som kan bære oss i flere knops fart ekstra dit vi skal eller la oss ligge å stampe nesten på stedet hvil. Vi velger farten og sjekker med havnekontoret for å få best fart i elven Elbe mot Cuxhaven. Vi passerer enorme containerskip på vei til Hamburg fullastet med nyttige og unyttige saker fra lavkostland, på et kan vi telle mer enn 2000 containere!

Etter en lite spennende dag langt fra land i Tyskebukta med gråvær, regn og endel utfordringer med kart som ikke stemmer med terreng kommer vi til Norderney. Vi legger oss utenpå en hyggelig tysker som inviterer på kaffe for å fortelle om seiling på kanalene i Nederland, noe vi var bestemt på å gjøre denne gangen. Det føles så mye triveligere å passere gjennom pittoreske landskap og småbebyggelse med små broer og vindmøller enn å seile flere mil fra land for ikke å treffe sandbanker og grunner som ligger evig langt utenfor kysten. Vi får en liste med steder vi må se og en bunke brosjyrer.

 

Ivrige tollere i Nederland

Neste dag runder vi øya med det vanskelige navnet Schiermonnikoog i frisk motvind og stampesjø og seiler inn i skjærmede farvann mot marinaen i Lauwersoog som ligger ved første sluse i kanalen mot Ijsselmeer. Vi sitter inne og nyter en god lørdagsbiff og vin da det bankerpå skutesiden, to tollere setter seg i cocpiten for å sjekke registreringspapirer, forsikring, pass, m.m. Ståle har alt klart i egen mappe og tenker dette er fort gjort. De har begge pistol og håndjern i beltet, men ser sånn sett hyggelige ut! Den ene har imidlertid stort markeringsbehov og mener at vi skal betale moms for båten i EU som vi vil få tilbake når/hvis vi forlater unionen med båten. Iflg et EU-direktiv om «Temporary Importation» kan man i visse tilfeller avkreve moms.

Kjekkasen mener det kan være mulighet for at vi kommer til å selge båten i EU, han synes nok den ser svært fin ut – den er både nypolert, har nytt KNS-flagg bak og nytt, blankt, syrefast anker i baugen! Ståle blir mer enn sjokkert – tror det er en spøk – vi har jo for søren betalt full moms i Norge da båten var ny og vi har ikke akkurat noen hundre tusen kroner liggende! Ikke kan man heller være skråsikker på om vi får det tilbake, og hva med f.eks. valutatap? Ståle forteller hvor mye vi har seilt i over 30 år, ovåre tidligere langturer og hva vi skal nå, men nei! Fyren står på sitt, kollegaen ser helt klart mer tvilende ut. Jeg har ikke villet blande meg inn, men nå er det på tide å vise seg og forsikre dem om at «hjemmet vårt» er ikke til salgs! Det er dessuten mange nok i rike Norge som gjerne kjøper vår båt i og med at den allerede er momset inn der! Først da gir de seg etter mye tisking og visking, men presiserer at de har retten på sin side, imidlertid tror de på oss og våre forsikringer!

Pittoreske kanaler i Nederland

Vi går gjennom første sluse og inn i kanalsystemet som vil føre oss mot Ijsselmeer på tre dager. De mindre slusene åpner ikke før kl 09.00, så det blir behagelige morgener. Til å begynne med er det en smal, pittoresk kanal med ender, vannliljer og en vegg av strå langs vannkanten. Det er jorder nesten så langt man kan se, kuer og små og store gårder. Mange steder ligger landskapet godt under kanalen så man flyter liksom på toppen av det hele. Det skal være minst 1,90 meters dybde i hele systemet og vi stikker kun 1,75m, men tre ganger hører vi skikkelige dunk når vi treffer et eller annet med kjølen. Vi passerer små tettsteder med fine, velstelte hus med gressplener og digre rhododendronbusker helt ned til vannkanten. Vi møter noen ferieseilere som oss – mest hollendere, endel tyske og noen skandinavere – elvebåter og mindre lasteskip tilpasset høyde og bredde på de mindre kanalene. Vi ser mange større og mindre typiske hollandske båter, fargerike, kraftige og flatbunnede med master som enkelt kan legges ned for å gå under broene.

Vi ble anbefalt å ta en overnatting i Dokkum som er en koselig liten by. Havnen er bare en brygge langsmed elven med plass til ca 20 båter, bolighusene ligger like ved og store gamle trær henger ut over elvebredden. Det er en lun, fin kveld og vi sitter i cocpiten og ser folk passere på veien ovenfor eller slå av en prat over gjerdet. Det som slår meg spesielt her er alle syklistene – man sykler på enkle sykler med høye styrer, har kurv foran eller en kasse på bagasjebrettet. Ingen har hjelm, men alle sykler i rolig tempo, hilser og tar seg tid! Her sykler ALLE, unge som gamle, pene gamle tanter eller gamlekarer som ikke hadde stått til førerkort hjemme og det er ikke èn hjelm å se på andre enn små barn. Til gjengjeld er det heller ikke èn tour-syklist i vepsekostyme å se!

Når vi går gjennom slusen i Dokkum må vi ut med de første «bompengene» på en for oss meget utradisjonell måte – en slusevakt står med en lang stang med en tresko festet i en snor, lar den dingle foran meg på dekk og jeg legger €4 i bropenger i skoen. Ved behov kommer vekslepenger tilbake samme vei. Underveis kommer vi stadig til små og større «avstikkere» fra hovedkanalen og vi er glade for at vi har kjøpt bok med «veikart», havnebeskrivelser og åpningstider for broer og sluser. Ved èn bro legger alle seg inntil elvebredden og venter, her er det lunsjpause i en time, så det er bare å ta det med ro, diske opp ombord og vente. Det er nok å se på underveis videre – vakre flate landskap og en flott større by – men vi fortsetter til Grou. Dette er visst et riktig populært sted for det er fullt overalt. Vi gjør som i Skandinavia når det ikke er plass og legger oss utenpå en annen båt, det er visst ikke helt vanlig her, men det går helt greit.

Betalingsutfordringer og Ijsselmeer

Etterhvert blir kanalen bredere, lasteprammene større og omgivelsene ikke like trivelige. Når vi ankommer Lemmer ved siste slusen mot Ijsselmeer ser vi store områder med nybebyggelse rundt et spindelvev av kanaler, her skal alle villaer ha hage ned mot vannet! Vi legger oss i en større, men godt organisert marina og tar en ikke helt punktlig buss til den hyggelige byen Lemmer – også den gjennomstukket av kanaler og mange båter langsetter – her kunne vi gjerne ha ligget! Neste dag fyller vi diesel vis à vis marinaen vår på vei til Ijsselmer. Når jeg skal betale aksepterer de ikke kortet!

Jeg har en liten kortstokk av forskjellige debet og kredittkort (Visa og Mastercard), men vi har sett underveis at man i Nederland, til vår irritasjon, svært mange steder kun tar «Maestrocard» eller cash! Så mye kontanter har vi ikke nå, men vi henvises til naborestauranten som kanskje tar Visa! Det gjør heller ikke han, men han tilbyr seg å kjøre Ståle inn til byen for å ta ut penger. Snakk om hyggelig fyr og service! På toppen av det hele insisterer han etterpå å få spandere kaffe på oss frustrerte gjester før vi drar videre! Han forteller at han liker godt nordmenn etter å ha vært flere ganger på Nato-øvelse i Norge. Flaks for oss!

En stor sluse og vi er i Ijsselmeer i motvind, det er mange som seiler på kryss og tvers, men for oss blir det mer motorgang. Plutselig begynner båten å riste, styringen liksom vibrerer – er det noe i propellen igjen? Ståle må i dykkerdrakten på nytt og ned for å sjekke, men vannet er helt uklart så han ser ikke noe. Han kommer seg omsider ned og føler seg frem, drar av store mengder gress og båten går igjen som normalt.

Det er ikke så langt til Eikhuizen som er enda en koselig by med kanaler, skjeve hus – enten sideveis eller falt fremover – og broer. Det er skikkelig sol og sommervarme for en gangs skyld, det har vært mye overskyet, regn og stillongsvær underveis, så et glass hvitvin på et koselig sted ved kanalen er et «must». På vei tilbake til båten kommer vi i snakk med et hyggelig par i en stor, utrolig flott og velholdt tradisjonell kanalseiler. De inviterer oss ombord på et glass hvitvin og «verdens beste ål» – som fiskeimportør har han importert denne fra Irland. Helt nydelig!

Cap Hoorn

Nederland bærer sitt navn fordi det ligger nede/under havflaten og vi stusser på hvor mye land det hadde vært uten alle små og store diker, kanter og sluser. Ijsselmeer er den største innsjøen i Vest-Europa som gir vann til både jordbruk og drikkevann. Ved Eikhuizen er det en ny sluse og en lang dike sydøstover som ble bygget i 1975 og delte innsjøen i to. Vi er derfor nå i Markermeer på vei til Hoorn. Fantastisk fine og spennende byer ligger tett i tett i disse to innsjøene så vi må denne gang konsentrere oss om noen få utvalgte.

At vi velger Hoorn er innlysende for oss sjøfolk! Herfra dro handelsskip støttet av marinen i år 1615 for å finne snarvei til Asia og seilte rundt Sør-Amerika. For å ære sin hjemby ble sydspissen kalt Cap Hoorn, beryktet og fryktet for vanskelige og utfordrende forhold å runde – selv den dag idag. De kom hjem etter å ha funnet «snarveien?» med skipene fulle avkostbarheter. Hoorn og områdene rundt blomstret på 16-1700-tallet. Byen har fantastiske bygninger fra denne tiden, godt vedlikeholdte og litt småskjeve etter flere hundre år, men de støtter seg til hverandre og holder hverandre oppe!

På stortorget Roode Steen ligger en meget populær cafè/restaurant i et 400 hundre år gammelt hus og i solsteken under behagelige parasoller samles mondene fruer, hippe ungdommer, turister, småjålete venninner og dresskledde ute til lunsj på dette stedet som oser av historie. Det må jo bli et glass hvitvin her! … eller kanskje to? På andre siden av torget ligger Westfries Museum Hoorn i en fantastisk utsmykket bygning fra 1632 – Statencollege – hvor regionsstyret holdt til på den tiden. I de 27 rommene ser vi virkelig hvordan man har levd og bodd fra 1600-tallet, huset er spekket med gamle malerier og originalt inventar. Moderne teknologi tar oss tilbake til den tiden ved hjelp av 3D-teknologi, «fremviser» foran øynene pluss høretelefoner. Vi ledes gjennom byen slik den så ut for 400 år siden og blir med et av handelsskipene som seiler rundt Cap Hoorn – meget fasinerende!

Sykkel-og turistbyen Amsterdam – og møte med storseiler

Neste stopp er Amsterdam og Sixhaven Marina rett vis a vis hovedbanestasjonen, sannsynligvis den trangeste marina vi noen gang har vært i. Havnesjefen pakker en og en båt inn og vi blir klemt inn mellom en utligger og en gammel hollandsk elvebåt hvor alt mulig stikker ut! Til alt hell blir det ikke en skramme i Viking Crusader!

Neste dag blir storbydag via ferge til hovedbane-stasjonen. Vi er helt klart i sykkelland, for det er så mange parkerte sykler i flere etasjer ved siden av stasjonen at det må være mange tusen! 99,9% ser ut til å være praktiske fremkomstmidler og ikke svært innbringende å stjele. Kanskje ikke så rart at sykkel er populært her, det er jo så enkelt å sykle når alt bare går på flatmark og den største bakketoppen man skal forsere er over en fartsdump eller en liten bro! Amsterdam er fylt med turister og reiseledere med flagg for å samle troppene. Vi har litt innebygget aversjon mot dette så vi finner straks roligere bakgater. Etter alle de sjarmerende småbyene vi har sett underveis fremstår Amsterdam allikevel som en skuffelse selv om det er hyggelig med cafèer og kanaler med husbåter og trivsel.

Finner en koselig liten lokal cafè og et bord i hjørnet ettersom regn truer. Spiser god lunsj og trekker ut tiden med en kaffe fordi det begynner å pøsregne som antatt. En yngre fyr sitter på nabobordet ivrig jobbende på sin PC, men etterhvert blir han nysgjerrig på hvor vi kommer fra og hva vi gjør i Amsterdam. For å imponere litt forteller vi at vi har seilt hit og hvor vi er på vei. Så viser det seg at det er en riktig storseiler vi snakker med, snakk om tilfeldigheter! Selv om det er kanaler her er det et stykke til seilmiljø i vår tankeverden. Mens vi har spist har han sittet og planlagt en regatta/matchrace i kanalen ikke langt fra der båten vår ligger. Han har vært med i 2 olympiader for Nederland og seilt Finnjolle hvor han har gjort det bra (der har Norge også gjort seg bemerket!), han har 3. premie i et VM og jobber nå også for Volvo Ocean Race med organisering. Av alt var han og seilte matchrace i Marstrand da vi besøkte Anette og Anders for 2 1/2 uke siden. Hans mål er å bli tatt ut som kaptein på en båt i Volvo Ocean Race neste gang. Vi kommer desidert til å heie på og følge Pieter-Jan Potsma fremover! Han syntes på sin side det var inspirerende å møte oss og vi holder kontakt på epost.

Siste kanal, så saltvann under kjølen igjen

Siste etappe på kanalene en svært lite spennende tur i smågrått vær. Kanalen er blitt bred, lastebåtene ganske store og lenge ser vi bare handlesentre, fabrikker og industribygg og berg med skrapmetall. Etter siste og store slusen er vi igjen i saltvann i Ijmeuden, et riktig forblåst og kjedelig sted med et slitent badehotell – tilsynelatende uten gjester. En kort etappe videre og vi er i Scheveningen neste dag, et meget populært sted med mange freshe restauranter og to bra båtbutikker. For første gang spretter havneavgiften til over €30 og vi må ut med €33 – noe som vi i ettertid ser er mer normalen enn unntak, kanskje til og med ganske rimelig! Stedet ligger rett utenfor Den Haag hvor vi skal gjøre vår borgerplikt og stemme ved Stortingsvalget for forhåndsstemmingen startet etter at vi dro fra Norge. Til alt hell ligger den Norske Ambassaden bare en kort trikketur unna vegg i vegg med Europol og sikkerheten er høy. Vi blir tatt godt imot, men det virker ikke som dørene rennes ned av folk som vil stemme.