Norge – Frankrike

Etter hektisk innsats med å pakke, rydde, vaske, ordne dro vi fra brygga på Nesøya 1.juli – meget slitne og med en båt som ikke ville bli seilklar på lenge – alt fløt i en salig blanding overalt.  Bare flaks og intuisjon gjorde at jeg fant ting vi trengte de nærmeste dagene. Bra sånn sett at det kun var vær for å gå for motor disse dagene. Det så ut som en umulig oppgave å få plass til alt, praktisk skal det jo også være – man skal jo finne ting igjen! Denne båten har svært mange og små gjemmestedet, så med kart over store og små smutthull får alt sin plass tilslutt. Den ene av 3 sovekabiner fungerer som garasje og kjeller! Her har vi nå 2 store sammenleggbare sykler, flere store seil, reservedeler, verktøy, m.m.

Dagen før hadde vi avskjedsmiddag hos Marius – Hilde og han sto for en meget god laksemiddag . Det var deilig å bli servert når man har holdt på hele dagen. Det var litt rart å ta farvel med barna og Hildes lille hund Pia. De store ser vi i alle fall til jul i Karibien! Litt verre er det å dra fra mor som er blitt svært puslete de siste par månedene etter at far gikk bort. Heldigvis gjør mobilen det enkelt å holde kontakt i dag – for 25 år siden var det heller en ekspedisjon å ringe hjem, dyrt også!

Første stopp var Holmsbu og så sliten jeg var gikk den første ankerdrammen nesten rett i fletta! Etter en hyggelig kveld hos Arild og Lisbeth sov vi som barn. Fredag møtte vi Jørn og Kari samt Erik og Jennifer i hver sin båt på Tjøme – vi skulle alle til Sandefjord hvor det ble sommerfest og avskjedsselskap hos Karin og Jon Petter – alle gode seilvenner i 25 år.

Søndag morgen kl. 6 sniker vi oss stille fra bygga – good bye Norway! Vi har avtale i Stenungsund i Sverige neste dag med arbeid på båten og dagen etter skal den på land for å polere skutesidene, legge på supergiftig (nesten hemmelig) bunnstoff og spesialbehandle propellen. Når vi kommer til varmere farvann gror jo alt under båten bedre enn hagen hjemme, men dette skal hjelpe! Drar også innom Sweden Yachts-verftet. De har som mange vet hatt problemer en tid, men er nå sakte i gang igjen (etter ferien enda mer). Vi blir invitert til sjefen Sven Enoch og hans kone Lena til meget hyggelig og god middag toppet med nydelig champagne og hvitvin. Vi blir også tilbudt å låne hans Infinity – en bil som hjemme ville koste et par millioner!! Ståle sier gladelig takk, og får da også ordnet noe i Gøteborg. Det kan jo være at turen på motorveien i denne fantastiske bilen fristet mest? Vi får handlet endel mat i Stenungsund – , svensk sild, mel, tørrmat, en ekstra gassbeholder  – det er mye man trenger  når det er langt til butikk i Karibien. Ikke alle steder har de noe særlig utvalg heller. Jeg må også en tur til tannlege – har fått vondt i en tann. Her får jeg bare en regning på kr 750,-, ønske om god tur og ikke noe gjort – ”det går nok over”( noe det faktisk også gjorde etter noen dager)! Ikke alt er billig i Sverige!

Så starter liksom turen. Vi har tidligere vært så mye i Stenungsund at dette gjelds ikke. Det er lite vind og den er rett i nesen, så med motor går ferden til Anholt i Danmark, deretter seiler vi til Fredricia dagen etter. Vi tar ut syklene for første gang på turen – var bevisste på at vi måtte gjøre andre ting nå enn de to turene vi hadde sammen med barna  – syklene gir en ny dimensjon! Det er evig langt til byen så vi hadde aldri dratt dit uten. Et morsomt, lite museum har de også her. Det  er  vaskemaskin i marinaen (tar et par runder i denne), så vi holder på med vårt godt fortøyd innerst i havnen når ”århundredets” regnvær kommer. Det blir en skikkelig båtvask, regn, voldsom vind, lyn og torden. For oss er det bare spektakulært, men senere snakker vi med andre som havnet midt i dette været utenfor Helgoland. En stor svensk Najad med et par som hadde vært jorden rundt i 6 år var på vei hjemover. De hadde ikke opplevd noe så ille på hele turen – himmelen hadde brått blitt helt grønn og plutselig var uværet over dem. De fikk ødelagt seil pluss noe mer og måtte vente på deler i Kiel. En mindre båt hadde opplevd det som en tornado. De ble svingt rundt 360 grader 3 ganger. Både kompass og mannskap ble helt slått ut!

Etter en flott seilas neste dag er vi i Kiel. Av de få båtene som ligger ved brygga klare for å gå gjennom kanalen er det to norske. Vi blir straks invitert på ankerdram. Nå var vel ikke Bavariabåter med pratsomme bergensere det vi hadde tenkt å henge rundt med – og t.o.m med ARC-flagg oppe allerede (et flagg alle deltagere i cruising-regattaen  vi også skal være med i over Atlanteren har fått tilsent) –  men både mannskapet på Aries og Harry Z er meget hyggelige med voksne barn hjemme som oss. Det blir ankerdrammer, sykkelturer, felles irritasjon på ikkefungerende internett og både nyttige og morsomme samtaler i flere dager – til våre veier skilles utenfor Holland. Erik på Harry Z er forresten verken bergenser eller for pratsom og seilte alene til Karibien for 4 år siden. Han var da mye sammen med våre seilvenner Kari og Jørn. Nå har han fått ny samboer som ”lurte” ham med på tur igjen!

Onsdag 14. juli går turen gjennom Kieler-kanalen  i strålende sol og 35 graders varme, så soltaket er supert å ha. Jeg benytter den rolige turen til å loggføre alt om bord, alt føres inn i ”finne-boken” med kart over alle store og små lagringsrom for å ha nubbesjangs til å finne ting igjen. Mye vind utpå gir oss en hviledag i Brunsbüttel på andre siden av kanalen før en kort seilas til Cuxhaven. Her møter vi også enda en hyggelig norsk båt i gruppen ”forlatt barn, barnebarn, bikkjer og  gamle foreldre”  – Blue skal virkelig på langtur, planen er flere år.

Nå begynner alvoret! Plaskesjø, motvind, strøm og grunt – Tyskebukta må bare passeres! Vi drar sammen med Aries og Harry Z kl 4 på natten for å få nytte av strømmen – med forseil og motor. Litt utpå dagen blir det riktig utrivelig med kast på 44 knop, men spesielt for Harry Z. Vi hadde alle allerede avtalt å avbryte vår planlagte destinasjon for å gå inn til den tyske øya Norderney da de oppdager røyk fra motoren, kjølingen funker ikke. De vil ta inn på forseilet, men da ryker linen og hele seilet fyker ut igjen og slår vilt i den sterke vinden. I motorrommet finner Erik 20 cm høyt med vann. De må sende ut pan-pan-melding for å få hjelp av kystvakten. Aries styrer kontakten mens Erik står på hodet i motoren. Etter noen minutter har han heldigvis funnet problemet – en slange til kjølevannet hadde hoppet av – og redningsaksjonen avblåses. Da var det godt å komme i havn og ta en sykkeltur neste dag og vente på bedre forhold.

Den som har levd på eller ved sjøen vet at alt kan forandre seg totalt i løpet av kort tid og neste dag er det flat sjø og lite vind, og vi tar opp det største forseilet (code 0) og har flere timers flott seilas i 8-10 knop. Sola skinner og jeg seiler kun i bikinibukse og redningsvest. Vi vinker farvel til de andre som skal gjennom kanalene i Nederland – vi tar snarveien til sjøs. Etter 14 timer er vi i Den Helder. For en gangs skyld funker wifi´n perfekt, det ligger nok et cruiceskip like ved. Neste dag sykler vi rundt for å finne den sjarmerende byen vi trodde vi var i for 3 år siden på biltur. Vi finner kun noe ruskede greier med et marked i hovedgaten som får Nille til å virke ”High Class”! Mystiske damer med pinetrange aftenkjoler og sannsynligvis bedre til å traktere mannfolk enn å gå på de skyhøye røde lakkhælene tusler mellom markedsbodene. På kneipene sitter typer som sikkert har holdt på siden hippie-tiden på slutten av 60-tallet. En hamburger til middag på Yachtklubben understreker opplevelsen – etter  1 time 15 minutters venting kommer serveringen, en  porsjon pommes frites og en flat, grå karbonade stekt opp fra fryseren – ikke noe tilbehør!! Merkelig sted!

Vi har fått en besynderlig vane!  Onsdag 21. er vi igjen av gårde kl 4 på natten igjen – vi er fullt ut styrt av naturkreftene, og tidevannsstrømmene styrer oss i ukene fremover, men vi har ikke helt taket på det enda. Et par knop mot er kanskje ikke så farlig, men mye greiere å ha med seg. Scheveningen gir den motsatte opplevelsen av forrige havn. Dagen etter sykler vi til Den Haag. Det er et stykke, men utrolig smidig å være syklist her. Alt ligger tilrette for syklistene – egne filer, trafikklys, t.o.m. egne ”parkeringshus” i byen. Vi ble fortalt at det stjeles 40.000 sykler hvert år i Nederland!

Avreise kl. 04 igjen – og 12 timer senere er vi i Belgia! De har ikke lange kysten og ”alle” vil visst ha leilighet med sjøutsikt! Først trodde vi det var kalk-klipper som i Dover, men her er det blokker som ligger som en vegg mot sjøen. Vel inne i havnen er Oestende allikevel en hyggelig by. På vei inn blir vi møtt av marinasjefen som bor på en ranch langt inne i Kenya hele vinteren og på sommeren styrer sin marina med militant myndighet og en røst som gjør høyttaler helt unødvendig – selv i vind og flapprende seil. Her håver han inn penger til sitt vinterliv og lever sikkert som en greve. Vi havner ved siden av en trivelig nederlender – en pensjonert los – som gir oss en førstehjelpstime i tidevannsstrømmenes mysterier. Vi har jo hatt kunnskapen 2 ganger før, men som skolebarn flest glemte vi helt viktige deler av det. Nå ser vi det hele med klart blikk og kan planlegge avreise slik at vi rir på strømmen videre!

På land ligger restaurantene fristende som perler på snor. Det påstås at belgiere er enda mer opptatt av mat enn franskmenn. Hva annet skal de ta seg til i dette flate, tett befolkede landet! Spiser ”moules au crème” (blåskjell dampet i fløte) med nydelig hvitvin, men prisene er høye i Belgia – € 64 tilsammen. Dager etter trakteres vi i Frankrike med 3 retters – 6 østers hver, like gode blåskjell, nydelig dessert + god hvitvin til halve prisen for det hele!

Etter Calais blir topografien på land forandret. Fra Danmark og hit har det liksom bare vært en lang sandstrand og så lavt land at kort ute i sjøen ser man det ikke! Heretter ser vi virkelige og høye kalk-klipper nesten hele veien, bakker og topper i dagesvis. Når vi så kommer inn i en ”dal” i klippeveggen etter enda en tidlig og lang seilas – til Boulogne-Sur-Mer  – ved  siden av enda en nederlandsk båt blir vi straks budt på ankerdram idet vi har fortøyd. Mon tro de tror vi er kongelige med vårt spesielle norske KNS-splittflagg med kongens emblem i ekte gull! Men hyggelige er de!

Etter en fin 6-timers seilas dagen etter til ”normal tid” er vi i Dieppe – et meget hyggelig sted. Her får vi også  praktisert landturseilernes utfordringer:  finne ting/få ordnet ting! Det tar tid! Bruker en halv dag, 3 drosjeturer + en bussreise for å skaffe en slange. (Drosjen koster heldigvis kun ¼ av hjemme!) Her i Frankrike må alle ha sin egen for å få fylt vann fra brygga. Det påstås at det rappes en del! Vi har nå tenkt å ta et jafs av kartet og seile rett til Cherbourg – minst 20 timers seilas.

Etter nøye beregning drar vi ut kl 19 med ok vær og vind, tror vi! Vi får allikevel ikke seilt – prøver å krysse –men  vinden kommer rett imot,  er sterkere enn meldt og bølgene oppfører seg som minst 10 knop mer vind –det  krasjer med tidevannet, strøm og vind. Det blir en usedvanlig dårlig opplevelse. Båten kaster på seg, slår ned i bølgedalene og er så mye undervannsbåt at i havn finner vi tang over hele fordekket! Skipperen må mate fiskene!! Vi velger å finne ”nødhavn”, men det eneste alternativet er Fecamp hvor dybden i havna er 0.3 m på lavvann – det er jo for lite for oss som stikker 1.75 m dypt! Vi blir kjempestresset, det er midt på natten og vi må inn! Kommer akkurat inn kl 2 på natten så vi kan rekke en sluse til indre basseng (ifølge  informasjonene vi har) etter en halsbrekkende manøver for å få seilet ned og pakket i enorme bølger utenfor. Det var nesten så jeg føk på sjøen, men klarte heldigvis å klamre meg fast! Vel inne ser vi havna full av seilbåter og slusen stengt! Utslitte og forundrete sovner vi utenfor en annen båt, da er vi nok trygge – og det er vi! De 0,3 m er på laveste lavvann og noe ikke franskmenn lar seg stresse av!

Ståle har brukt en halv dag og mange telefoner for å få tak i ny Mastervolt (en styringsenhet for strøm om bord) som bare sluknet for et par dager siden. Vi velger å dra til det litt-utenfor-allfarvei-Ouisterham hvor de har en forhandler. Vi må gjennom en sluse som kun åpnes 3 ganger rundt høyvann, men vel inne får vi plass på brygga hos SNIP – et velorganisert og serviceminded firma. Her får vi låne bil så lenge vi vil, ligge gratis og er på gratis nett så lenge antennen funker! Drar på sightseeing til Caen – en fin by spekket med store, gamle kirker. Erfaringsmessig er delen her dagen etter –fredag og garantert mandag, sier de! Men nei! Etter 4 dagers venting drar vi videre med en lånedel. De sender oss ny til Jersey og vi returnerer denne.

Visste dere forresten at man faktisk kan seile langt til havs – nesten så man ikke ser land i flere uker nedover Europa med maks 25 meters dybde? Etter at vi nærmet oss Danmark har det vært grunt hele tiden. Det gir til tiden uventet krapp skvulpesjø. Et lite tankekors: for 25 år siden dro vi litt uerfarne helt fra Mandal til Isle of Wight ved Southampton uten stopp –  med to små barn og nesten ikke elektronikk om bord – på 5 ½ døgn. Nå har vi brukt 3 uker på nesten tilsvarende etappe! Det har i alle fall vært mer jobbing og flere opplevelser denne gangen!

Imellom alt vi har fortalt skjer det selvfølgelig også mye det ikke er så morsomt å snakke om – som at wifi og nett ikke alltid fungerer, selv om vi brukte mange tusen kroner på antenne og profesjonell hjelp (selv om det nå ser ut til at vi har løst det verste), at jeg  underveis har måttet skrive inventarliste for huset på Nesøya etter hukommelse og tatt for få bilder  av interiøret (vi leide ut med 1002 ting!), at vi bommer på strømmer og tidevann som går imot oss og dermed bruker opptil flere timer mer enn beregnet på noen strekninger, ulempen er bl.a. rotete og skvulpete sjø. Men – mat og drikke er topp, mange flotte steder og hyggelige ting å oppleve, morsomme og interessante mennesker å treffe og været har vært mye bedre enn en vanlig norsk sommer! Vi føler vi har fått svært mye ut av den første måneden.