På vei mot Azorene

Seilbåten HarryZ forsvinner i bølgene ut fra Antigua mot Azorene

Etter en siste dukkert i herlig karibisk vann på 28⁰C setter vi avsted fra Antigua 28.april i ikke helt optimale seilforhold, men det ser forholdsvis greit ut – lenger frem enn en uke kan man allikevel heller ikke si noe med sikkerhet. Man er avhengig av både høytrykk og lavtrykk andre steder i Nord-Atlanteren for å få god seilvind fra riktig retning og i passe mengder, men noe ubehag må man ta med i beregningen. Vi har visst at de 2 første døgnene ville det bli en skarp kryss – noe som er helt ok på kortere seilaser, men ikke så attraktivt døgnet rundt. Imidlertid har det blåst en del de siste dagene og sjøen er blitt ganske skvulpete og ugrei, så etter hvert blir skipperen ganske sjøsyk og kokka er også heller pjuskete. Med et kjøkken som gynger og kaster på seg og ligger helt på skrå er det bra å kunne ty til Trøndersodd etc på boks!

Dette er 3. gangen vi seiler fra Karibien og hjemover til Europa, men de forrige gangene stoppet vi ca. en uke på Bermuda – denne gangen ville vi gå rett mot Azorene. Vi har gjort avtale med metrolog og ”værguruen” Mads i Frivind.no som loser flere norske båter på mail via satelittelefon – fordelen er hans erfaring og gode oversikt. Som meldt både løyer vinden noe etter et par dager, det blir gunstigere vindvinkel, mer behagelig om bord, sjøen blir roligere og matlysten kommer tilbake!  Etter dette spiser vi og koser oss – baker både brød og rosinboller – pløyer gjennom uttallige thrillere og annen spenningslitteratur, har fin seilas med forseil eller gennaker, men må også ty til motor når vinden dabber av. Fra å starte ut med kun T-skjorte og shorts om natten blir tykke klær og dyner funnet frem og etter 12 dager har vanntemperaturen sunket 10 grader!

En sjelden gang dukker det opp store skip.

I slutten av april/begynnelsen av mai er det svært mange båter som drar fra Karibien til Azorene – bl.a. flere 10-talls norske båter – Horta er liksom ”nøkkelhullet” de fleste stopper på før videre seilas til bl.a. Irland og England. Vi starter selv sammen med norske ”Harry Z”, men etter at vi mister dem av syne det første døgnet verken ser eller hører vi snurten av en eneste seilbåt på 2 uker – et bevis på hvor stort havet er! Bortsett fra 4 flygefisk på dekk, noen delfiner på besøk og iakttagelse av uttallige av de meget giftige maneter ”Portugisiske krigsskip” er det dårlig med selskap helt til en liten blindpassasjer lander en av de siste dagene. Etter å ha hvilt en stund blir den riktig husvarm, flyr inn i båten for å inspisere, setter seg på kartet som ligger på navigasjonsplassen og konstaterer vel at den ikke vil til Horta – så etter 4 timer sier den ”pip-pip” og flyr sydover! Vi får mail fra ”Harry Z” at de har møtt mange hval litt SV for Azorene – store beist så nærme som 10 – 30 meter fra båten – utrolig fascinerende! En dag ser de hele 8 hval.

Dramatisk og uforskylt kræsj!

De siste par dagene får vi igjen vind rett imot (noe som ikke er helt vanlig på denne tiden), så innspurten blir ganske treg – vi krysser og motrer oss frem. Endelig er vi så fremme på Azorene, nærmere bestemt Horta på øya Faial! Heldigvis har det vært en ikke veldig begivenhetsfull seilas på 15 ½ døgn, men med kun 2 om bord er det helt i orden! Den store dramatikken får vi i havn! Når vi har fått sjekket inn og skal forflytte oss over til anvist bryggeplass kommer alle båtfolks skrekk. Det er godt med sidevind så vi går ut på ”spring” (beste måte å komme ut på som ”alltid” funker!), setter god fart fremover på motoren, slipper fortøyningen og bakker for full maskin. Null motorkraft bakover!! Båten raser fremdeles fremover, ankeret treffer den store, flotte båten ved siden av før den stopper i hekken på en tysk aluminiums katamaran. Det blir ganske hektisk, folk kommer og hjelper til, flere skal bare se på dramatikken og skipperen er ikke høy i hatten. Etter en dykketur under båten – våtdrakt med hette er godt å ha for vannet er kaldt! – kommer han opp med en kveil med 1 cm tykt nylontau som hadde filtret seg rundt propellen. Til alt hell blir det utrolig nok og heldigvis ikke store skader. Nå vanker det en velfortjent ankerdram på den kjente ”Peter Cafè Sport”!

Peter Cafe Sport, en institusjon for fiskere og dagens seilere i nesten 100 år.

Peter Cafè Sport og vårt tilskudd til minnesamlingen

For alle seilere og andre sjøfolk har ”Peter Cafè Sport” vært en institusjon i snart 100 år – helt fra 1918 har de servert ankerdrammer til tørste karer – og det er 3. generasjon som driver stedet nå. Her samles man (heldigvis er jentene også velkomne!) til mang en seilhistorie, spiser god mat eller mimrer om sist man var her. Vi traff eieren Josè både for 25 og 15 år siden, så vi må skrive i gjesteboka for spesielt utvalgte og vi gir ham i gave en godt brukt Havseiler-og Krysserklubb-vimpel – med personlig hilsen påskrevet – som henges på veggen sammen med et uttall andre flagg og vimpler. I annen etasje har de noe så spesielt som et Scrimshaw-museum! I alle årene med hvalfangst har man utviklet en fantastisk kunstform ved å inngravere eller utskjære motiver i hvaltenner, de lager også små bruksgjenstander av hvaltenner – gjerne med innrissede bilder. Ikke før vi får en omvisning her og ser hvilken skatt dette er skjønner vi verdien av disse 100-vis av kunstverk samlet gjennom nesten hundre år er. De har t.o.m. fått donert dinosaurustenner med ”bilder” på.

En annen og spesiell tradisjon i havnen i Horta er at alle båter maler sitt eget lille ”kunstverk” med båtnavn, navn og årstall på brygga. Det sies at det bringer lykke og en trygg seilas til neste havn – og det kan man trenge! Overalt er det fullt, men man finner alltid en plass – man maler gjerne over gamle, uleselige bilder. Vi finner faktisk noen malerier fra både 1986 og -96 på et mindre utsatt sted. Da våre venner Kari og Jørn kom hit for 4 år siden var vårt maleri fra -96 her fremdeles (den fine som Hilde malte og som ble brukt som dekorasjon i en restaurant i Lisboa), men nå er den borte. Vårt kunstverk blir nok ikke like bra denne gang, men med felles anstrengelse er vi noenlunde fornøyd.

Vårt maleri på marinaveggen i Horta, for god seilas videre.

Skikkelig 17-mai-feiring

De neste par dagene tyter det inn med norske båter – mange har håpet å feire 17.mai her. Og feiring blir det! Ca. 15 båter møtes på brygga til champagne-lunsj og spekeskinke/eggerøre m.m. (Frokosten måtte utsettes da enkelte feiret ankomsten i går med litt for mange ankerdrammer!) Til og med nasjonalsangen synges med ”andakt” og mannsterkt oppmøte av full hals. På kvelden går hele gjengen og nærmest fyller en restaurant hvor man selv griller maten på lavastein – kjempegodt og spennende – så dette blir en skikkelig 17.mai-feiring!

Vi får også etter hvert andre båters historier om ikke mye morsomme overfarter, flere har heller ikke kunnet dra dit de hadde planer om p.g.a. for mye dårlig vær. En norsk båt med 4 freske karer satt av gårde fra Antigua 8 dager før oss og med svært dårlige værutsikter, men de ”tok sjansen” fordi de måtte hjem å jobbe. De ble seilende sikk-sakk i full fart i skikkelig stormvær, måtte seile evig langt ute av kurs og kom til slutt frem til Azorene et par dager etter oss! Hastverk/lastverk eller mye uflaks?? I tillegg hadde styringen blitt ødelagt så de måtte rigge opp nødstyring og påmontere deler av soltaks-stativet for å få styrt sånn noenlunde – i tillegg hadde flere andre ting om bord gått i stykker. Andre båter kommer inn i havn med ødelagte seil, alvorlige lekkasjer, tau i propeller og ødelagt utstyr. En dag blir hele 4 båter buksert på plass uten motormuligheter. Det kan være tøft på havet!

Byen Horta på Faial, Azorene.

Vi leier bil en dag og drar øya rundt, først passerer vi grønne, frodige heier med kuer, blomster, palmer og små landsbyer med utsikt utover havet og mot søsterøyene. Azorene består av 7 øyer som alle har steget opp av havet ved vulkanske utbrudd. Vi drar videre på en snirklete og støvete vei opp til et digert krater på toppen av Faial som vitner om opphavet. Deretter går turen til vestsiden av øya som hadde sitt siste store vulkanutbrudd så sent som 1957 da en diger halvøy ble dannet. Et høyt fyrtårn som sto ute på odden ligger nå langt inne på land. Siden sist vi var her for 15 år siden har de laget et fantastisk opplevelsessenter under bakken ved fyret. Her vises det bl.a. ved 3D film, modeller, bilder mm hvordan både jorden og hele øyområdet har blitt skapt. Vi ser hvordan jordplatene ligger og hvordan det kunne bli nytt askeutslipp på Island dagen før og jordskjelv i Japan for ikke lenge siden. En morgen er det også et skjelv her på øya som vi i båt ikke merker, men folk på land våkner og små ting flytter på seg eller velter! Spennende og fascinerende!

Hvalsafari

På våre første turer så vi hval ikke langt fra båten flere ganger – denne gang en stor humpback-hval utenfor Antigua – men med ønske om nærkontakt med verdens største pattedyr drar vi en dag på hvalsafari med en superrask ribb. Den meget entusiastiske guiden Pedro tar oss raskt ut dit hvalene holder til. Da man sluttet med hvalfangst på Azorene i slutten av 1970-årene fortsatte hvalspeiderne å se etter hval fra sine utkiksposter på land og rapporterer nå til hvalkikkere i stedet for fangstfolk. Svært mange hval passerer syd for Azorene – rett utenfor Faial og naboøya Pico – det er vel bl.a. dypet rett utenfor øyene som gjør at hvalene trives her. På den nesten blikkstille sjøen følger vi først lenge 3 finhvaler som kruser i overflaten, men rapport om blåhval gjør at vi drar videre utover. Dette monsteret er i dag litt sær og dukker kjapt når vi nærmer oss og kommer opp et stykke unna. Etter 3. syn drar vi i stedet videre hvor en annen båt venter på en spermhval som gikk ned for 45 minutter siden. Spermhvalen elsker store blekksprut på størrelse 1-6 meter. Man har nylig funnet ut at de fanger blekksprutene i mørket helt ned på 3000 meters dyp. Vi er heldige, for etter bare 5 minutter kommer den opp like ved oss, koser seg en stund i overflaten før den tar sats og forsvinner ned i dypet igjen. Det siste vi ser er den svære halen som vinker farvel! På vei hjemover passerer vi flokker med delfiner som ikke er like eksotisk for oss som har hatt følge av delfiner så ofte når vi seiler.

Hval ved Azorene.

Havnen i Horta. Tusenvis av seileres fantasifulle malerier.

Det er på mange måter godt å være tilbake i Europa igjen – her er det ingen som prøver å lure eller loppe deg eller mase. Selv om de fleste selvfølgelig er hyggelige nok har vi ofte følt at svært mange i Karibien tenker at enhver turist kan det bli business av og prisene er ofte urimelig høye! Folk her bare hilser og ønsker deg det beste og mange portugisere snakker bra engelsk. Mat og drikke er svært rimeig – her får vi den billigste og nesten beste kaffen på hele turen! Selv et restaurantbesøk er langt fra avskrekkende så mange av oss spiser ute nesten hver dag. Siste kvelden i Horta går en gjeng fra 5 båter ut og spiser meget god lokal mat – man spiser så mye man vil og forsyner seg selv av fiske-og kjøttretter, grønnsaker og desserter. Vi drikker både øl og vin – og stappmette konstaterer at det blir bare kr 85,- pr. pers.!

Uforutsigbart vær og uvisse prognoser

Det å komme seg av gårde fra Azorene kan ta tid og er det store samtaleemnet blant de norske båtene – ikke få kaffe og øl blir konsumert på kaféen på brygga mens vær og vind diskuteres. Mange av oss får værprognoser fra meteorologen Mads, for dette en av de vanskeligste strekningene. Selv profesjonelle kan ikke si noe sikkert for mer enn få dager fremover, men de har større forutsigelsesevne enn oss amatører. I dette området er været meget uforutsigbart og dårlig vær suser stadig innover seilingsområdet. Vinden i havna har igjen øket ganske mye, det hyler i riggene og vindretningen er heller ikke hva vi ønsker, så mens flere og flere drar de neste dagene venter vi til det skal bli enda bedre forhold. Faktisk er vi helt klare til å dra to ganger, men ombestemmer oss på morgenen når mailen fra Vær-Mads kommer – det samme gjør også andre seilere til tross for at enkelte t.o.m. har sjekket ut fra havnen! Etter 2 uker i havn ser det heldigvis tålelig bra ut og vi setter ut sammen med 4 andre norske båter – 3 av de Irland, vi og en annen med England som mål.

Båten er klargjort for seilas til fastland Europa.