Kanalene gjennom Europa

Forberedelsene for ferden gjennom Europa

I midten av juni ankommer vi Port Napoleon like ved munningen av elven Rhône – ikke langt fra Marseille. Den neste uken går med til forberedelser for vårt neste eventyr – ferden gjennom Europa på elver og kanaler helt til Amsterdam. Seilene skal ned og pakkes, akterstag, to forstag, radar og en haug med wire og tau må frigjøres for å få masten av – helst på en slik måte at det blir enkelt å montere igjen. Bolter, skruer, tau og ledninger mm merkes, det er fort å glemme hvor alt hører hjemme.

Når båten skal avmastes og settes på land får vi kjenne på den beryktede mistralen som blåser så kraftig at operasjonen må utsettes til neste dag. Det er faktisk stort vindfang i en 19 meter lang mast, for ikke å snakke om i en båt når den henger i stropp! Vi fikk også en utfordring da vi tok ned seilene i vinden, men klarte det mellom vindkulene. Så, mens Ståle etterhvert legger på nytt bunnstoff, demonterer, fikser og ordner, pakker Annelise mast og bom etter «alle kunstens regler». I Cartagena var vi på en slags «Bauhaus» og kjøpte en svær presenning, to ruller myk plast beregnet til underlag for parkett pluss masse tape. Nå blir alle stålwire omhyggelig surret med plast for ikke å gnage mot aluminiums-masten og alt annet blir også godt emballert.

Etter flere dagers jobbing i varme så svetten siler (38ºC i skyggen!) er båten på vannet igjen og mast og bom klar for biltur til Amsterdam slik at vi slipper å ha 19 meter mast på dekk på vår 12 meter lange båt! Sannsynligheten for kostbare skader ville vært nærmest 100%, så vår løsning blir klart billigere. Port Napoleon er en diger marina – særdeles mange setter båter på land for en periode – og de har alt man behøver for vedlikehold og reparasjoner, men den ligger litt avsides til.

Heldigvis har de en hyggelig restaurant som fungerer som samlingssted og vi får med oss et par spennende VM-kamper i fotball. Vi treffer flere «avmastede» seilere – bl.a. svenske Christine og Lars – som har vært eller skal samme vei som oss, så vi deler erfaring og planer. Vi hadde tenkt å ta av til Canal entre Champagne et Bourgogne (det høres jo så elegant ut!) etter ca en uke underveis, men andre har rapportert om mye gress og vanskelig å komme igjennom. Gode råd er greit å følge så planen videre blir Moselle og Rhinen – man skal ikke kimse av vinen i disse distriktene heller! – og kart får vi sikkert kjøpt underveis!

Vi befinner oss også her i Camargue-deltaet som i tillegg til hester, okser og flamingoer er superpopulært blant mygg og knott – de siste lite populære hos oss. Knott er så små at man nesten ikke ser dem, men når de biter får mange blemmer av stikkene – så de merkes! For et par uker siden tok vi for første gang i løpet av 35 års seiling ibruk myggnetting over luker, så vi slipper i alle fall mygg om natten.

 

Rhône med «motorbåten» Viking Crusader

Etter en drøy uke med forberedelser kan motorbåten Viking Crusader endelig passere den første slusen i Port Saint Louis og vi er i elven Rhône. Akkompagnert av gresshopper og fuglesang starter vi vår kanaltur med selskap av våre nye uvenner knott og mygg – den siste ender oftest under skipets utmerkede fluesmekker! Det er nesten ingen båter – i løpet av en dag ser vi 5-6 lastebåter, motorbåter og en og annen hotellbåt. Landskapet er grønt og fint med busker og trær på begge sider og ørner hengende høyt over oss – speidende etter sitt bytte. Vi logger ca 1,5 knops motstrøm og er fornøyd med det, vi ble fortalt at for få uker siden var det flere knops motstrøm forårsaket bl.a. av snøsmelting i de franske og sveitsiske alpene.

De 12 slusene i Rhône blir drevet av elektrisitetsverket og gamle mindre sluser er erstattet av store og færre med plass til store lektere og lastebåter – med høydeforskjeller fra 10 til 23 meter. Ved alle er det også svære bygg for turbiner etc og når vi nærmer oss monsterbygningene ser det nesten skummelt ut.

Vi gjør også til vane å ringe slusevakten før vi er fremme for å si fra, noen ganger kommer vi nesten rett inn, mens andre ganger er det bare å legge til ved ventebryggen i alt fra 15 minutter til en time. Nyttetrafikk har prioritet og noen ganger må vi vente til andre har kommet ned med slusen. Det hjelper at en dame ringer og ofte snakker de heller ikke engelsk, så Annelise takker fransklæreren på Fagerborg, seks måneder som au pair og seiling langs franskekysten mange ganger for at vi får kommunisert! Vi får også snart dreisen på slusene – vi tar et langt tau forfra og et bakfra som begge blir lagt rundt en flytende pullert i sluseveggen som følger oss oppover – lett som en plett! Dytter så fra med hver vår båtshake foran og bak når båten vrir seg pga strømninger i vannet, for det er store mengder vann som skal flyttes hver gang en båt skal opp eller ned.

 

Pavepalass og berømt bro i Avignon

Etter ilddåp i første store slusen som løfter oss 15,5 meter rett opp og 82 km tilbakelagt kan vi første ettermiddag putre inn mot den fantastiske middelalderbyen Avignon med det spektakulære pavepalasset ruvende opp innenfor den 4,5 km lange gamle bymuren. Vi passerer den berømte broen som ble udødeliggjort i barnesangen «Sur le pont d’Avignon». Den ble påbegynt i 1177, men en flom på 1600-tallet dro med seg halve broen og den har stått slik siden – og gjør nå nytte som en stor turistattraksjon.

Gamle Avignon innenfor bymurene er en spennende og levende by med et besøk i pavepalasset for å toppe opplevelsen. Det gotiske palasset ble bygget 1335-1364 på toppen av en klippe, med vegger mer enn 5 meter tykke. Det ble brukt enorme resurser på utsmykking og sikkerhet for pavene og det var nesten som en festning, for pavene levde på denne tiden svært utsvevende liv og var lite populære. På 1400-tallet var det uenighet om hvor paven skulle ha sitt høysete og hadde en kortere periode 2 paver – en i Roma og en her – før det ble bestemt at det kun skulle være én og det i Roma. Vi blir utstyrt med ipad og høretelefoner og får en spennende interaktiv opplevelse i det fantastiske pavepalasset for 700 år siden.

 

 

 

Megahøy sluse, fantastiske viner og nye venner

Når vi drar videre kommer vi snart til den enormt store slusen Ecluse de Bollène som lenge var Europas høyeste og løfter oss 23 meter i været. Det er imidlertid like spennende hver gang vi kjører inn i dypet mellom mørke vegger og vi stiger opp til sollys og helt andre omgivelser – noen ganger med flott utsikt utover dalen – ganske pussig å være på toppen med båt. Den beryktede vinden blåser hele dagen og vi har både jakker og luer på, ganske forskjellig fra superheten i Avignon igår. Innimellom passerer vi småbyer og industri, hele åssider dekket av vindruer og skilt som viser opphavet til kjente viner som Chateauneuf du Pape og Crozes Hermitage, men det mest iøyenfallende er store atomkraftverk som det er flere av langs elven. Litt pussig er det når vi ser på kartet at Grenoble bare er en drøy times kjøretur til styrbord, dette stedet forbinder vi kun med vinter og skiferie i Alpene.

Når vi etter en lang dag vil legge oss til for natten er det ikke alltid like enkelt, det er ikke akkurat flust med tilleggings muligheter for båter med dyp kjøl. Av andre seilere var vi anbefalt Port de Cruas (det gjorde navigasjonsboka også) – det skal være litt tricky å komme inn, men langt fra umulig. Vi prøver imidlertid to ganger – og bang! – vi går på noe og dybden viser bare 1,3 og 1,5 m, så vi gir oss. Eneste mulighet er da å legge seg til ved en ventebrygge ved neste sluse. Vi rekker dit like før mørket sluker oss og blir bombardert av mygg. Takk og pris for myggnetting og fluesmekkeren! Vi sovner slitne etter litt stress og mye vind, men er tidlig oppe og klare ved slusen kl 7 neste morgen. Mon tro om slusevaktene er morgengretne eller vil «straffe» oss for å ha brukt ventebrygga til overnatting, for vannet i slusen slippes så fort inn at vi nesten ikke kan holde båten fra sluseveggen og vi må bruke alle krefter for å holde fra med båtshakene. Vinden har imidlertid gitt seg, vi får en fin dag og det går kjapt gjennom de neste slusene. Av ny og dårlig erfaring vil vi nå avslutte dagen tidligere, men ser ikke mange alternativer. På kartet har vi sett oss ut en brygge langsetter elven, men når vi kommer dit er den opptatt og det er bare plass til en båt. Til alt hell er det en svensk båt som spør om vi vil ligge ved siden av dem. Lou-Lou og Pelle har seilt i Middelhavet i 10 år og på vei hjemover og ber oss senere over på et glass vin – som blir flere! Vi får en svært hyggelig kveld i «Froggy»’s cocpit – en varm, fin og heldigvis myggfri aften!

 

Supervarme dager og spennende Lyon

Neste dag er usedvanlig varm når vi drar videre – det er 53-55ºC i solen hele dagen – det merkes godt når vi må jobbe oss gjennom slusene. Heldigvis kan vi oppholde oss mye av dagen under biminien (soltak over cocpiten) – så vi kan «kjøle» oss ned i 40ºC i skyggen! Når vi har lagt til i Les Roches de Condrieu – i en bra marina til kanalene å være – finner vi en av byens få cafèr og sjelden har vel en iskald øl smakt bedre!

Dagen etter går ferden mot den gamle kulturbyen Lyon hvor vi passerer det ene supermoderne signaturbygg etter det andre. Den nye marinaen Confluence ligger som en liten utgave av Aker Brygge – med stort shoppingsenter på ene siden og restauranter på den andre. Vi finner straks et favorittsted hvor de viser underholdende VM-kamper mens kjølende ventilasjon holder på gjestene – Danmark blir slått ut! Fra marinaen går det flere ganger daglig en liten passasjerbåt inn til sentrum – hvis man ikke vil ta trikk eller buss – og vi får en interessant og spennende dag i Lyon som har vært betydningsfull siden antikken. Gamlebyen er riktig pittoresk med rotete gater og hus helt fra 1200-tallet. Lyon blir kalt mini-Paris og påstås å være Frankrikes mest franske by, ikke så alt for mange turister har funnet veien hit enda. I gamlebyen ligger katedralen fra 1100-tallet og blir nå pusset opp, men utenpå ser den sandblåst ut – d.v.s. at all patina er vasket vekk og den 900 år gamle bygningen ser ny ut. Skikkelig skuffende! Inni kan vi imidlertid beundre store glassmalerier og deler som ikke er pusset opp enda! På høyden over gamlebyen har byen imidlertid sin egen Notre Dame, basilikaen er Frankrikes rikest utsmykkede kirke, en utrolig vakker opplevelse. Byen er imidlertid mest kjent for mat – gastronomiens hovedstad – og ikke minst Paul Bocuse har gjort byen berømt. Flere norske kokker har fått topp-plasseringer gjennom årene i den årlige Bocuse d’Or.

Våre nye venner på «Froggy» har også kommet til marinaen i Lyon så idag inviterer vi dem på vin og litt attåt, en riktig hyggelig kveld igjen! De får familie på besøk imorgen og vi må dra videre, så våre veier skilles her. Slik er fantelivet! Før vi reiser videre må vi innom et kanalkontor for å betale for tillatelse til å gå elver og kanaler i Frankrike. Vi skulle ha ordnet dette før vi startet i Port Saint Louis, men fant ikke ut hvordan. Etter en tur med trikk og et stykke å gå i heten kommer vi nå i alle fall til kanalkontoret i Lyon, men her blir vi fortalt at man betaler på nettet! Hvorfor har vi ikke funnet noen opplysninger om det? En hyggelig dame ordner det allikevel og vi betaler 141€ for å benytte de franske vannveiene i en måned. Deretter går turen til byens båtbutikk – en stor pram ved elvebredden – de har det meste. Til vår irritasjon har vi ikke fått fylt eller byttet gasskolber selv om våre er helt like. I Frankrike godtas kun Campingas, så vi blir nødt til å kjøpe ny. Vi får imidlertid heldigvis tak i navigasjonsboken over vår siste del av franske vannveier ettersom vi hadde lagt om planene, så det redder dagen!

 

Elven Saône, supersmell og vi står fast!

Etter Lyon går elven Rhône østover mot alpene og Genève så vi fortsetter nordover på elven Saône. Det er riktig fint å seile gjennom Lyon med flotte gamle broer og spennende bygninger på begge sider. Etter Lyon er det ikke motstrøm lenger så farten vår blir større. Slusene er også litt mindre og uten flytende pullerter, så det blir litt mer jobb når vi må flytte tauet oppover selv etterhvert som vannet stiger. I motsetning til det kuperte landskapet langs Rhône er det nå flatt på begge sider så vi ser ikke så mye, landsbyer og vingårder ligger gjemt bak frodige trær som ofte dekker elvebredden. Vi ser imidlertid både bever og mange hegrer som sitter stille og speider etter fisk – mest gråhegre, men også flotte silkehegrer som er hvite med sorte nebb og bein. Vi passerer også folk som telter og fisker langs bredden. Macôn Marina som vi så kommer til er visstnok Frankrikes største innenlandsmarina og vi ligger heldigvis godt her når det for en gangs skyld pøser ned og blåser i tillegg. Dessverre blir det da ikke noe besøk i den 2000 år gamle byen et lite stykke unna.

Rett nord for Tournus er elven god og bred og vi går noe ut mot siden når vi passerer en stor lekter, men vi er langt fra land. Et godt stykke frem er det en grønn stake som vi er iferd å dreie mot idet vi hører et BANG og båten hopper til. Ståle bakker motoren, men vi står bom fast! F….! Krise! Vi ringer marinaen i Tournus og de spør om vi er på den andre siden av veggen! Vi vet ikke hvor det er en vegg for man ser ingenting i dette vannet. Det er tydeligvis ikke første gang noen går på her, nei! Det er bygget langsgående undervannsmurer en gang i tiden og de står tegnet i kartboken. Vi registrerer senere at så og si alle er merket i elven med grønne eller røde staker, men ikke denne – som attpåtil stikker lenger ut fra bredden enn de fleste. Han tilbyr seg å komme med en båt med kraftig motor, men prisen er stiv – 360€! Vi avslår, for vi ser at en større motorbåt kommer forbi. Vi vinker dem til oss og heldigvis er det to skotske par på tur som gjerne vil hjelpe oss. Skipperen er tydelig båtvant og har full kontroll. Kaster over en trosse og begge gir full fart bakover. Står bom fast! Etter utallige forsøk kommer løsningen! Idet en stor pram nærmer seg gjør vi oss klare og når bølgene fra den passerende båten treffer oss er det full motor. Vi løftes akkurat såpass at vi kommer løs! Vi er overlykkelige og ved neste sluse får vi overlevert et par flasker god vin til skottene som takk. Når vi senere på dagen har lagt til i en fin liten marina i Chalon-sur-Saône sjekker Ståle båten innvendig rundt kjølen innkl. bolter og eventuelle sprekker, men alt ser ut til å være ok etter smellen. Vi finner oss en hyggelig cafè og feirer det med et glass meget god hvitvin fra en vingård «rett her borte».

 

Napoleon, tunneler og Champagnekanalen vi ikke tar!

Før vi kommer til Auxonne er vi ferdige med Gran Saône og er nå på Petite Saône som er klart mindre og roligere med enda mindre sluser – bredden er bare 70 cm ekstra på hver side og med litt strøm og vind inn og ut av slusene er det lite. De store lasteskipene og hotellskipene er det ikke plass til lenger. Slusene er her automatiske og før slusen henger et tau ned over elven – som regel lett å få tak i – og denne må man vri for å sette igang slusesystemet. Annelise kommer seg raskt på land og legger fortøyning foran og bak, rundt en pullert og tilbake til båten. Deretter løfter hun på en stang som starter lukking av porten og fylling av bassenget og klatrer raskt ned ombord igjen. Når så båten går opp står vi en foran og en bak og trekker inn tauet samt dytter fra hvis båten vrir seg – som regel ganske enkelt! I Auxonne – mest kjent fordi Napoleon startet sin militære skolering her – treffer vi igjen svenske Cristine og Lars når vi benker oss for kveldens VM-match og ser Brasil tape mot Belgia. Mange franske heier på nabofolket så det er stor stemning mens vi koser oss med utrolig gode franske escargot (hvitløksgratinerte sneiler) og god vin.

Idet vi dagen etter kommer ut av sluse 18 – det er her «Champagnekanalen» starter (vi hadde jo først planlagt å ta denne videre) – er den smale kanalen vår nesten igjenvokst og båten går med bare 1/3 fart, vi har fått gress i propellen! Ståle bakker så påhenget løsner. Vannet er heldigvis helt klart her så vi holder oss på det dypeste, mot sidene er det tykke planter og det ser ut som vi er de første her på flere år. Ståle er overbevist om at vi har gått feil kanal. Etter 3 km gir det seg og vi er igjen fornøyde med vårt veivalg og at vi slapp dette i mange mil. Sliter litt idag med å finne et dypt nok sted å legge til for kvelden, men finner heldigvis plass ved en campingplass i Gray og betaler kun 5€ i havneavgift innkl strøm og vann! Den gamle elvebyen har både en flott kirke og et pittoresk gammelt rådhus med sitt typiske fargerike burgunder-tak. Etter Gray blir elven enda smalere og grunnere og til tross for at den skal være farbar for båter som stikker 2 meter dunker vi flere ganger på med våre 1,75m, men uten at vi stopper. Riktig spennende blir det når vi går gjennom Tunnel de Savoyeux og Tunnel de St-Albin på 640 og 680 meters lengder. De er riktig smale så de er heldigvis lysregulert. Man kan se kjettingen festet til veggen fra gammel tid, den gang hester gikk langs bredden og trakk båter oppover elven. I tunnelen måtte mannskapet selv trekke seg gjennom langs kjettingen.

Canal de Vosges – pittoresk og smal kanal med 93 sluser

I Corre er 24 sluser og 407 km på elven Saône tilbakelagt på 6 dager fra Lyon og vi starter på Canal des Vosges som kun garanterer dybder på minst 1,80m. Ståle har imidlertid vært litt bekymret for dybden, blir det for lite vann i kanalen kommer vi ikke gjennom og sommeren iår er svært varm med lite regn! Allerede på 1600-tallet hadde den fantastiske militære ingeniøren Vauban – hvis byggverk vi har støtt på uttallige ganger underveis – planer om å forbinde elvene i Øst-Frankrike med de i syd, men det tok 200 år før denne kanalen ble bygget i slutten av 1800-tallet. Slusene er etterhvert blitt elektriske og vi blir utstyrt med fjernkontroll ved første sluse som rettes mot en boks litt før slusene for å aktivere dem. Ellers fortøyer vi og starter slusen på samme måte som i Petite Saône, så dette går greit! Vi motrer og sluser i 5½ time første dag, men kommer ikke langt – kun 21 km og 11 sluser. Vi har fått høre at i kanalene kommer det ikke an på hvor langt det er, men hvor mange sluser det er!

I Fontenoy-le-Chateau får vi fylt diesel, men det har gått mindre enn forventet pga lite motstrøm og ikke høy fart. På kvelden blir det skandinavisk middag når vi spiser middag ved elvebredden med svenske Cristine og Lars – som også er kommet hit – pluss et dansk par de kjenner, alle tar med hvert sitt. I motsetning til i Saône ligger de 91 slusene ganske tett i Canal de Vosges, noen steder så tett at vi bare får tid til å ordne tauverk før neste sluse. De starter kl 9.00 og stenger 18.00, så da må man ha funnet et overnattingssted. Neste dag blir skikkelig slitsom, vi tilbakelegger bare 23 km, men vi går gjennom hele 24 sluser på 9 timer. De fleste er ca 3m høye, så det er ganske god stigning på kort distanse. Vi ser få båter underveis, men en og annen leiebåt dukker også opp. Vindruer har blitt erstattet med mais og kuer, bebyggelsen er stort sett bare klynger med hus og i stille strekninger med trærne hengende tett over oss gir det assosiasjoner med Amazonas.

Dagen etter blir like slitsom, 8 sluser i raskt tempo og vi er på toppen 370 m.o.h. Det høres ikke så mye ut, men med båt som bare har seilt på havflaten er det høyt. Når vannet har snudd og vi bare skal nedover er det nesten en fryd, men vi må ha slått noen rekorder når vi idag klarer 29 sluser og 27 km på 9 timer! Litt hell har vi nok hatt med lite eller ingen ventetid ved slusene. Imidlertid får vi en overraskelse når vi rett utenfor utkjøringen i en sluse like ved Epinal går på grund og sitter fast. Dybden viser 1,7m. Underveis har det vært endel skrubb og smådunk, men vi har sklidd gjennom. Heldigvis er motoren vår sterk så vi klarer nå å pløye oss videre. Denne dagen vil vi avslutte tidligere enn vanlig, men sliter med å finne et sted. Prøver 3 steder, men kommer ikke inntil. Ender opp ved sluse 21 når de stengte kl 18 og ber pent om å få ligge der inatt, men blir bare sent videre; vi kan ligge utenpå en lekter, det er dypt nok! Det går såvidt, men ikke lett å fendre opp mot noen svære rustne «rør» mellom oss og lekteren. Dagens «opptelling»: slitne kropper, skrubbsultene, brukne negler, blåmerker, myggestikk og en forstuet ankel! Sjelden har vel tacos og øl smakt bedre!

 

Fyrverkeri og elven Moselle

Vi blir vekket kl 6.45 – lekteren skal avgårde med sand og stein og har spesialtillatelse til å passere slusene tidlig. Vi må vente til 9 og gir oss tidlig da vi er slitne etter flere dagers hard jobbing. I Charmes får vi ligge utenpå en lekter som ikke skal avgårde imorgen. Byen står nok ikke helt til navnet, men grei nok og mange campingbiler har fylt opp plassen ved kanalbredden. Det er dagen før den franske nasjonaldagen og smågutter smeller kinaputter hele ettermiddagen, på kvelden er det underholdning på torvet. Etterpå blir en høyvogn trillet gjennom byen, pyntet med tricoloren, med orkester og «vinkedamer» ombord. Det avsluttes med et overdådig fyrverkeri over den mørke kanalen som langt fra er proporsjonalt med størrelsen til byen. På selve dagen legger vi oss langsmed kanalen etter dagens etappe, men kommer ikke helt inntil så vi må hoppe iland. Den lille landsbyen har ikke engang en cafè, så her er det stille og landlig og ikke tegn til feiring. I løpet av neste dag leverer vi fra oss fjernkontrollen som har vært brukt i hele 93 sluser på den ca 12 mil lange, grunne Canal de Vosges og begir oss over på elven Moselle. Denne er betydelig større og dypere med færre sluser, så nå vi kan slappe mer av. Imidlertid er det mer trafikk, flere leiebåter, lasteprammene er store og slusene høyere så vi må passe på.

 

Frankrike i VM-finale og en tallerken med yngel

Den gamle og en gang betydningsfulle byen Toul er omkranset av nok et av Vauban’s festningsverk fra 1600-tallet og er et fint stoppested når det er finale i fotball-VM og Frankrike skal spille mot Kroatia. Vi finner en liten cafè ved siden av katedralen hvor det blir helt fullt – familie, venner og naboer benker seg, og når Frankrike scorer og tilslutt vinner er det høy stemning. Før vi drar videre besøker vi den flotte Catédrale Saint-Etienne med sin fantastiske gotiske fasade fra 1496. Under den franske revolusjonen forsvant imidlertid mange titalls figurer og nisjene står nå tomme. Fra 1221 brukte man 300 år for å bygge katedralen, men noen få bomber ødela den i 1940. Den er nå heldigvis helt bygget opp og restaurert. I Pont-à-Mousson kommer vi til en fin havn for båter og bobiler – t.o.m. gratis vaskemaskiner! Byen er fin og gammel med et trekantet torv omkranset av hus med svalganger og buer. På andre siden av elven ligger også her en flott, gammel gotisk kirke, men byen er mest kjent for det store, store klosteret fra 1705. I havnen kommer den tyske seileren Paul bortom for en prat. Han har seilt mye i området og gir oss mange gode råd og tips hvilke steder vi bør dra til. I og med at vi ikke har fått tak i navigasjonsbok fra Luxemburg til Koblenz i Tyskland tar vi bilder av hans.

I Thionville legger vi bare til ved slusen et stykke fra byen, så det blir en lang tur for å kjøpe mat. Rett ved siden av ligger imidlertid en hyggelig restaurant som frister, og Ståle tar en god entrecôte mens Annelise får lyst på «fritert fisk fra Atlanteren». Stor er overraskelsen når det kommer en tallerken med ca 500 mikrofisk som ser ut som yngel – det smaker greit, men er litt for salt. Tydeligvis en delikatesse!

Vi fortsetter turen nordover. I en av de siste slusene i Frankrike blir det skikkelig stress, båten er ikke til å styre når vi går ned og det går fort! Vi dunker ankeret inni veggen, Annelise klarer ikke dytte fra, tauene blir så stramme at hun ikke får flyttet dem nedover – fort er de festet 5m opp! Heldigvis har vi ikke løkke så vi får trukket tauene ned og lagt på på nytt. Ikke morsomt! Vi kommer litt senere til grensen mot Luxemburg og Tyskland hvor Moselle går som grenseelv.