Frankrike

Etter 2 dagers «slit» tar vi en slapp-av-dag og på en liten restaurant blir det årets første crêpe og cider – typisk for Bretagne. Det er ganske grått ute, litt småregn i luften, men vi sitter ute og ser mot den gamle havnen hvor båtene på dette tidspunkt ligger godt på det tørre, mindre seilbåter har støtter på siden for ikke å velte. Her er det ikke mulig å impulsivt ta en tur utpå en solskinnsdag, heller ikke å komme for sent hjem hvis det ikke er høyvann. Flere restauranter i havnen reklamerer med «moules» (blåskjell), her er vi midt i smørøyet for det og prisene er de laveste på reisen til nå. Vi bestiller heldigvis bord for her blir det fullt under varmelampene!

Neste dag drar vi videre til Roscoff og kommer til en flunkende ny og fin marina med en bra restaurant. Ståle er riktig lysten på biff idag og dette ser ut som stedet. Vi bestiller begge en medium grillet biff, men når kniven har jobbet seg gjennom første biten ser vi at biffen knapt har passert grillen, den er meget blodig, seig og langt fra varm! Vi sier fra og får snart en passe stekt og varm biff, men like seig og ingen av oss spiser så svært mye. Når vi skal betale sier Ståle at han gjerne betaler for den gode vinen og bare en middag siden det ikke var noe å skryte av. Servitrisen stryker imidlertid hele betalingen for maten og vi går delvis mette, men fornøyde ut derfra.

 

Hyggelig gjensyn i Camaret

Ferden videre neste dag går i nesten vindstille, først litt motstrøm, men langs den beryktede kysten innenfor Ile d’Ouessant hvor strømmen visse steder kan gå opp i over 6 knop har vi i alle fall medstrøm – det var god planlegging! Både sterke strømmer, urent farvann, uvær og stormer har krevd mange sjøfolks liv og vrak fra flere hundre år ligger strødd rundt på sjøbunnen. På denne strekningen som altså kan være mer enn fandenivoldsk har vi blikkstille sjø, så jeg åpner «Salong Båtklipp»! Ståle er blitt alt for lang på håret, så sittende på en kasse i cockpit iført frisørkappe fra Jula i Sandvika får han sommerklippen, og til tross for ikke optimale forhold blir skipperen fornøyd! Litt av et syn hvis noen hadde sett oss!

Vi er inne i Camaret-sur-Mer syd for Brest på ettermiddagen og ser svenske Otilia med Camilla og Bobby ligge på utsiden av brygga, hyggelig å treffes igjen! De har imidlertid fått tang/gress i propellen og har ikke dykkerdrakt og 15 ºC frister ikke! Ståle tilbyr seg å ordne saken og dykkerdrakten kommer i bruk for 3. gang på turen. Han drar av store mengder lang seig tang og får en flaske musserende som takk – den nytes i fellesskap neste dag! Camilla og Bobby får endelig lagt seg inn i havnen og legger seg utenpå oss. Det er 5. gang vi er i Camaret og byen har ikke endret seg mye på 30 år, men vi får dessverre ikke helt den samme godfølelsen. Restaurantene som for 7 år siden bugnet i sjømat ser nå mer ordinære ut og prisene har gått kraftig opp. Vi er imidlertid heldige med været og naturen er den samme flotte, så neste dag tar vi en ca 1 mils tur utover heiene. Det er fullt på strendene og mange bader til tross for riktig frisk vanntemperatur. I havnen ser vi fullt av større og mindre trebåter – typisk gamle og fargerike Bretagne-båter – og det er et flott syn når de seiler regatta. Marquis deVauban’s lille fort ligger ved marinaen som det har gjort noen hundre år; den dyktige og arbeidsomme militære ingeniøren tegnet forsvarsverk over hele Frankrike på siste halvdel av 1600-tallet.

 

Neste dag snur situasjonen og det begynner å pøse ned og sidelengs. Idet vi skal gå i seng merker vi dunk og kraftig napping i båten. Det regner fortsatt stritt, men ikke mye vind. Problemet er swell inn i havnen som får fendrene til å skru seg opp og båtene til å hive på seg. Vi får fendret bedre, justert fortøyninger og går våte til sengs kl 01.30. Jeg får imidlertid ikke sove, det er nok en innebygd ankervakt i meg som vil passe på! Ser på klokken siste gang kl 5! Neste kveld har vi det hyggelig ombord på Otilia, det er sannsynligvis siste gang vi ses på denne turen. Det er rart med farende fanter – man blir beste venner for noen dager – bare man griper sjansen her og nå!

 

Biscaya rundt

 

Så seiler Camilla og Bobby over Biscaya til La Coruña, som de fleste andre gjør, mens vi vil gjenta den vellykkede reisen vi gjorde for 7 år siden langs innsiden av Biscayabukten. Vi har fin seilas et stykke, men reisetiden forlenges endel når hverken fart eller retning er som beregnet. Vi kommer inn til Saint-Marine i mørket kl 22 og kan heldigvis bare «skli» inn på en ledig plass og få en natts søvn. Selv om dette er et koselig sted vil vi dra videre og det er bare 7 timers seilas til Belle-Ile som er en riktig pittoresk og fin øy. Vi seiler avsted i god vind og bra fart. Som navigatør ombord har jeg sjekket tidevann, strøm og seilrute, men ikke nok detaljer på ankomststedet. Like før vi er fremme leser jeg at slusen for å komme inn idag er åpen mellom 13.30 og 16.00 pga tidevannet, vi er ikke der før 18.00! Vi kan ligge på en bøye til imorgen, men samme problem er det når vi skal ut igjen! Rask beslutning: vi endrer retning og seiler nordøstover til Port Haliguen på halvøya Quiberon istedet.

 

Det blir 2 timers ekstra seilas og seiling gjennom meget urent farvann, men med kart, GPS og litt is i magen går det fint. Havnen er bra, men merkelig dyr. Båtene ligger stablet utenpå hverandre og vi betaler høyeste havnepris hittil. Litt underholdning får vi imidlertid når vi ser andre båter legge til – bare det ikke er ved vår båt! Vi hadde lagt merke til en mindre seilbåt utenfor havnen med 3 godt voksne ombord som virket ganske usikre. De har nå kommet inn og får beskjed av havnevakten om å legge til utenpå båten foran oss og nærmer seg med alt for høy fart. Vakten roper: «Bakke, bakke, revers!» Folk i de nærmeste båtene hoier og skriker og det høres stygge lyder av båter som treffer hverandre! På annet forsøk og mange hjelpende hender går det bra! Hva med et seilkurs?

 

Fine franske øyer

Det er heldigvis flere fine øyer å besøke og på Ile d’Yeu er det riktig koselig og litt enkel stil, husene små og sandsteinsfargede med lys grå eller pastellfargede skodder. Sykkel brukes til alt og mange sykler til og fra fergen med trillebag eller koffert med hjul hengende etter. Bilparken er den mest beskjedne jeg har sett! Mens man på Cuba har svære amerikanske biler som tilsynelatende har evig liv har man her bittesmå franske evigvarende biler – Renault’er, Peugot’er og Citroen’er – 2CV’er lever i beste velgående. Bilparken er en variasjon mellom vrak og velholdt og er det ikke plass inne i bilen stikker saker og ting ut av av et vindu! Eu-kontroll og trafikkpoliti? Ukjent!

Ståle skal vaske båt mens jeg handler mat, og når jeg kommer tilbake mot båten skvetter jeg skikkelig til! Etter den nærmest traumatiske opplevelsen med tollere i Nederland er det ikke et hyggelig syn at Ståle sitter i cocpiten med tre tollere, to til står på brygga og snakker i walkie-talkie eller telefon – jeg frykter det verste! Når jeg er fremme ser jeg imidlertid bare smil, alle papirer er iorden. Det eneste problemet er: hva heter nå han franske skiskytteren som giftet seg i Norge? Poirée, ja! De viser seg å være mer interessert i skiskyting og sykling enn å være paragrafryttere som tollere!

På vei mot La Rochelle passerer vi øya Ré og den lille byen Saint-Martin-de-Ré. Denne skal være den fineste franske byen på hele Atlanterhavskysten – den eneste som kan måle seg med St.Tropez – så hit må vi! På grunn av tidevann er det også her et kortere «vindu» for å ha nok vann under kjølen og slippe inn gjennom slusen, så det beregnes riktig idag. Byen er utrolig pittoresk, her også med kalksteinsfargede hus med lys grå eller lys blå skodder og trange gater. Det mest fascinerende er imidlertid havnen som ligger rundt en øy med hus og restauranter. I en sik-sak-formet halvsirkel mot sjøen er byen beskyttet av enda et av Vauban’s mesterverk. Det er strålende sol og varmt og stedet er som en turistmagnet med flotte, eksklusive butikker, men også butikker for slankere lommebøker. Restaurantene ligger tett rundt havnen. Vi spiser middag på en av «turistfellene» (man lærer jo aldri!) og blir igjen skuffet over maten, men tilbake i båten blir vi fornøyde når vi sitter med et glass vin og suger inn stemningen. Det er varmt, folk sitter rundt om og prater og en spiller gitar på en båt like ved.

 

Cocnac, salt og karameller

I utkanten av La Rochelle kommer vi til turens hittil største havn, ny og topp moderne, med 5100 plasser – 250 gjesteplasser – men det er godt organisert og en havnevakt i gummibåt viser oss vei og hjelper med fortøyningen. Vi har kommet tidlig i havn og tar bussen inn til den fantastiske, historiske byen La Rochelle, kjent for sine gamle bygninger og svalganger. Her trenger man minst en hel dag og det er så mye kultur og historie at vi får fylt opp kunnskapsbanken! På turistkontoret får vi et hefte med forslag til egen-guiding og hva man bør se. Det er bare å tenke seg tilbake til 14. århundre når vi ser den gamle havnen som har vært i bruk i 700 år, voktet av to tårn fra 1300-tallet. De neste hundre årene ble store rikdommer brakt til byen og man handlet med fjerne land, og i middelalderen ble det bygget flotte hus av skipsredere og handelsmenn som står enda. Under arkadene drev man handel og arkaden beskyttet varene. Vi passerer det første tollkontoret og imponeres av den tidligere hovedporten til byen. Det gamle fyret fra rundt år 1450 er det siste eksisterende middelalderfyr på Atlanterhavskysten. August er en stor feriemåned i Frankrike og det er nok av turister og souvenirbutikker. Et stort butikkskilt reklamerer: «Cognac, salt og karameller»! Litt mer smakfullt enn troll og lusekofter?

Planen var å kun ta dag-seilaser så langt praktisk og mulig, men idet vi skal dra videre langs kysten ser vi at det er fin seilvind, så hvorfor ikke seile rett til Santander? Vi har nok mat ombord, kjøper kun brød og diesel og har plutselig 190 nautiske mil foran oss, ca 32 timers seilas. Det er strålende vær, fin vind og vi gjør god fart. Når det blir mørkt ser vi lysene fra en og annen fiskebåt et stykke unna. En liten månebit kommer opp lavt på himmelen og ligner en skorpe på en gulorange goudaost. Himmelen er full av stjerner – her ute er det ingenting som forstyrrer nattehimmelen.