Cartagena

Vi er superspente hvordan det er i Cartagena siden vi skal være her mer eller mindre i ca 5 måneder fremover. Vi var ikke helt forberedt på at man ikke seiler rundt på denne tiden av året, men finner seg en vinterhavn – flere populære havner er fullbooket for lenge siden. På avstand ser man ikke byen, bare store mørke fjell og jeg tenker: «Hva i himmelens navn har vi bundet oss til et halvt år av vårt liv»? Etter en liten fjord åpner havnen og byen seg og vi ser byen lyse opp foran oss. Ved brygga blir vi møtt av havnevakt og vist vår plass pluss forklart retningen til sentrum. Hopper fort i byklær og finner raskt hovedgaten. Førsteinntrykket er utrolig bra med marmorfliser i gaten og fantastiske gamle bygg. Vi finner snart en hyggelig Jamóneria hvor skinkene henger fra taket og meget god vin selges i glass og vi tenker at dette er et supert sted å være en stund.

 

Cartagena – bra havn i 3000 år

Vi er svært fornøyde med valg av vinterhavn og føler begge to at her vil vi trives noen måneder fremover til man begynner å røre på seg igjen. Allerede i oldtiden – helt tilbake til 200 år f.kr. – var Cartagena en populær havn og ble ansett som den best beskyttede havnen i Middelhavet. Her har punere, romere, fønikere, maurere (muslimer fra Nord-Afrika), germanere, vikinger og flere kommet land- og sjøveien for å drive handel, erobre, plyndre, jobbe eller slå seg ned. Byen var omkranset av 5 bakketopper på en halvøy med en naturlige beskyttet havn og en smal innseiling til en lagune innenfor – denne er idag imidlertid borte. I en nedtegnelse fra ca år 100 f.kr. (!) fortelles det at:

I fjellene rundt ble det utvunnet både sølv, bly og andre metaller, i fabrikkene her og i omegnen laget man salte produkter. Byen var et viktig senter for handel av produkter fra innlandet og varer som besøkende skip brakte med seg. I perioder av historien har Cartagena vært en meget velstående by pga sin strategiske posisjon.

Vi skjønner at vi nå er kommet til en by som både er stolt av sin tre tusen års historie, har sett verdien i å ta vare på denne kulturen og viljen til å gjøre det. Når vi første kvelden finner hovedgaten – som nå er en marmorbelagt gågate – og passerer det ene fantastisk flotte byggverket etter det andre blir vi riktig imponerte. Etter at halve byen ble totalt ødelagt under et opprør i 1874 og mange var blitt rike på gruvedrift ble byen bygget opp igjen i vakker art nouveau stil på slutten av 1800-tallet. Det minner om de flotte bygårdene på Frogner i Oslo som ble bygget omtrent på samme tid – bare mer spektakulært her. Det flotte rådhuset, hus med fantastiske utsmykkinger, balkonger og rekkverk som ser ut som hvite blonder ligger langs med gågaten. Den gamle bydelen er som et overflødighetshorn av gammel kultur og nesten hvor man går ser man eller passerer man utgravinger fra mer enn 2000 år siden. På hver bakketopp både inne i byen og fjellene rundt ser man ruiner, gamle fort og festninger eller rester fra romertid og århundrene etter.

 

Middelalderdager og langveis-syklister

Det er begynnelsen av november, men det er behagelig temperatur – som god sommer hjemme. Vi bruker de første dagene til å bli kjent, her er det nok av steder for kaffe, tapas, vin og øl. På vår første oppdagelsesferd kommer vi til bakgater hvor det blir arrangert middelalderdager og det er rekker med boder som selger håndlagede produkter og lokal mat. Det er lunsjtid og det lukter godt fra store griller og nystekte spanske pølser. Mens vi sitter og nyter mat og en øl kommer to syklister med nedlessede sykler trillende og vi kommer i prat. Ikke lenge etter sitter vi og deler historier. Svenske Tom hadde behov for å gjøre «noe annet» på grunn av en livskrise etter skilsmisse for halvannet år siden, så han syklet alene fra Sverige for 3 måneder siden. I Barcelona traff han engelske James som skal sykle jorden rundt for å samle inn penger til et charity-prosjekt han vil starte i Cambodia. (Sjekk ut: AbeardAbikeAndAbucketlist.com!) De to ensomme ryttere sykler nå sammen en stund – det er jo hyggeligere å være to når man skal samme vei!
Etter et par timers hyggelig og morsomt selskap deles våre veier, vi ser oss litt rundt og i parken ved siden av ser vi et stort hull med gjerde rundt. Overalt hvor man graver litt blir gammel kultur avdekket, her ser vi en 30 meters bit av en mer enn 2000 år gammel vei romerne anla fra Cadiz til Barcelona – hvilket enormt arbeide! Langs veien er det rester etter hus og trapper fra romertiden.

 

 

 

På hjørnet av parken ligger et flott herskapshus fra 1901 med ornamenter og utsmykkinger – Palacio de Aguirre – som nå er sammenkoplet med MURAM – Museet for moderne kunst. Innvendig er det delvis integrert i det regionale museet for moderne kunst, som ligger vegg-i-vegg, og det ultramoderne og gamle flettes sammen på en spennende og utradisjonell måte.

 

Jazzfestival og tapas morgen, middag, kveld

I Cartagena er de gode på festivaler og arrangementer, så nå er det også 3 ukers jazz-festival med både gratis konserter og enkelte man må kjøpe billetter til. På formiddagen den første lørdagen setter vi oss med et glass hvitvin på et lite torg i gågaten hvor det er flere små cafèer. Det er godt og varmt og fra den provisoriske scenen får vi en meget bra jazzkonsert av fire voksne karer fra Cartagena. Noen dager senere har vi kjøpt billetter til selveste Chick Corea, en av verdens mest innflytelsesrike jazzpianister, og hans jazzfusiongruppe. Konserten holdes i en ny kongress-bygning med et stort konsert/teater-lokale og vi blir servert superbra og iørefallende jazz og eksepsjonell bra improvisasjon av hver og en gruppens medlemmer. (PS! Han kommer til Kongsberg jazzfestival 6. juni!) Når vi dagen etter har store forventninger og rigger oss til på samme sted som sist lørdag for gratis-konsert blir vi mektig skuffet. De høres nærmest ut som en halvgod skolegruppe sammenlignet med den fantastiske opplevelsen med Chick Corea dagen før!

Aldri har vi sett så mange tapas-steder som denne byen kan oppdrive. Overalt serveres det tapas fra morgen til meget sen kveld og man får nesten følelsen av at folk spiser lite tallerkenretter og nesten bare tapas. Til gjengjeld er tapas et meget vidt begrep og er bare små retter – fra minihamburger, blekksprut, friterte auberginer og kyllingvinger til de lekreste og mest delikate spiserier. Venner og familie spiser av alt som settes frem – her er det mye «dele-mat» og meget sosialt – ikke behøver det å koste mye heller. Hos populære La Uva Jumillana får man caña (lite glass øl) eller vin pluss en romslig tapa til € 1.90, mens andre steder må man ut med litt mer. Hos La Uva får man også en spesialitet fra Murcia-regionen – den farlig gode «vermu granizado» (frossen vermut/ vermut-slush) til bare €2! Den aromatiske vermuten var populær i Spania på 70-tallet, men denne drikken har nå virkelig fått oppsving igjen.

Det er søndag kl 14 og i marinaen er store griller fyrt opp og klare, bord og stoler er satt frem! Ettersom det ikke er noe naturlig «hang-out-sted» for båtfolket har man ordnet dette selv. Ganske mange bor i båtene, men mange er også i hjemlandet i perioder eller hele sesongen så folk kommer og går gjennom vinteren. Hver søndag tar alle som vil med grillmat og drikke og det kan fort være 40-50 som møter opp. Onsdag kveld drar man til byen på tapasbar og fredag er det «after work» og bar-runde kl 18. Her behøver man ikke kjede seg! Det satses også på det musikalske og på søndagene er det ofte musikk og sang etter maten. Hammondorgel, trekkspill, gitarer og ukuleler – folk har så mangt ombord og det blir riktig livlig og hyggelig i ettermiddagssolen. En dag synes vi at hammondorgelet lød så bra, det var en ny fyr bak tangentene. Får da vite at han har spilt med Oasis!

 

Gibraltartur, jul og seiling i Cartagena

Etter 2 uker i Cartagena seiler vi imidlertid tilbake til Gibraltar, men i midten av desember returnerer vi til vår vinterhavn. Vi går igjen for en kaffe på Plaza San Francisco – et favorittsted både for lokalbefolkningen og oss. Plassen ligger over flere lag historie og deler av den 2000 år gamle plassen til Roman Forum ligger ca 3 meter under våre føtter. Stedet er nå omkranset av palmer, 4 enorme 100 år gamle ficus trær og restauranter hvor det alltid er folk som tar en kaffe eller øl/vin og tapas. Når vi kommer hit nå like før jul finner vi «verdens største» julekrybbe her – en liten verden i et telt på 30 x 6 meter med åpne sider på dagen. Her se vi en mengde tablåer fra Middelhavsområdet i tiden rundt Jesus fødsel, friske miniblomster og mange figurer og dyr som beveger seg. Det er så fint og detaljert laget at vi blir helt fascinerte – hvert år lages det forskjellige julekrybber.

Selv om turister som oss ikke seiler om vinteren og vi ikke møtte andre seilbåter utpå tur/retur Gibraltar er seilgleden helårlig i Cartagena. Uansett vær og årstid myldrer det rundt yachtklubben ved siden av marinaen i weekenden, og små og store barn setter ut i Optimister, Lacer og andre typebåter. Det holdes regatta nesten hver lørdag og søndag i den aktive Real Club de Regatas de Cartagena som ble grunnlagt allerede i 1905. Lørdag og søndag 4. advent er ingen unntakelse, men da har alle barn og foreldre nisseluer på og pynter båtene med julepynt og glitter – en har til og med malt et stort juletre på seilet.

Etter å ha tørket og tatt ned våre 2 forseil og fått lagret dem ved marinakontoret, vasket klær, ordnet båt og de siste julegavene er det tid for hjemreise og julefeiring i Norge. Vi tar en buss rett fra Cartagena til flyplassen i Alicante og kommer sent hjem til vår datter Hilde hvor vi skal bo det meste av julen. Madelen har gledet seg stort til mormor og morfar kommer og tidlig neste morgen kryper en spendt liten 3-åring opp i sengen vår – det er superkoselig og vi er klare for jul!

 

Pascals Konditori

Vi er hjemme i Norge på juleferie, men dermed ikke nødvendigvis uten kontakt med sjølivet! Da vi kom til Oestende i Belgia i slutten av juli møtte vi Berit og Pascal (han med Pascals Konditori!) og lånte dem kart og navigasjonsbok for Ijsselmeer, noe de fikk god bruk for og hadde en fin kanaltur på vei nordover. Vi ble enige om å stikke innom konditoriet, hente kart og bok og smake på deres gode kaker. I snøslaps innfinner vi oss i Tollbugata hvor det forberedes til nye opptak av TV-serien «Pascals Konditori». Pascal kommer ned og spør om vi har spist lunsj – det har vi heldigvis ikke – og om vi vil spise med ham. Vi setter oss i restauranten, får servert nydelig mat mens vi har en lang og riktig hyggelig prat om båtliv og opplevelser – etterhvert begynner TV-folkene å bli litt utålmodige. Det er tydelig at vi er et pustehull fra kaker og TV-opptak, for før Pascal stikker for å være TV-stjerne passer han på at vi får servert hver vår fantastisk gode dessert pluss at vi utstyres med en riktig goody-bag full av Pascals lekkerier. Besøket blir en usedvanlig hyggelig og raus «takk for lånet»! At han regnes for en av verdens beste konditorer får vi i alle fall bevis for.

 

Sommervarm januar og «drittproblemer»

Etter 14 fine dager i Norge med jule-og nyttårsfeiring, familie-og vennebesøk og noen flotte skiturer er vi tilbake i Cartagena. Vi har vært klar over at det blir vinter og kjøligere på disse trakter også og januar og februar byr på alt fra 4 °C på natten til varme dager med shorts og bading for enkelte friskuser på den lille stranden like ved når sommervarme slår inn vinterstid, vannet holder imidlertid 15 °C hele vinteren! På «yr.no» ser vi at det 15. januar er snøkaos i Oslo og orkan i fjellet mens solen skal skinne her i en uke med 15-18 °C (…og mye varmere i solen!) så vi er svært fornøyde med vinteradressen! Vi lever et slags dagligliv og tiden går forbausende fort. Upoetiske sysler som vedlikehold, matlaging, selvangivelse og klesvask kommer man ikke unna. På fine dager er det alltid noen i marinaen som har klesvasken hengende på snorer på kryss og tvers over båtene. Fargerike t-skjorter, sengetøy, håndklær og truser i alle varianter – fra stringtruser til de mer bestemoderlige – vaier i vinden som signalflagg, og man forbauses over at den mest shabby båten flagger det lekreste blonde-undertøyet. Vi får også en dag et skikkelig «drittproblem» når den ene septikktanken blir helt tett, prøver med alle slags gode råd og løsningsmidler uten hell – utpumpingsstasjoner som man nå har mange steder – og som er påbudt i Sverige – har de ikke i mils omkrets. Tilslutt må vi få en stor septikkbil til brygga – de spør om hvor mange kubikkmeter vi skal tømme? Vi snakker om noen liter! Her er det imidlertid minstepris pluss kjøring og rengjøring av den lange tjukke slangen de drar ombord! Heldigvis får de bokstavelig talt løst problemet og vi får en regning på kr 2600 og sertifikat med fine stempler at vi har en skinnende ren septikktank!

Dette har vært et nesten bilfritt år for oss, men vi bruker syklene ofte – både praktisk og øker rekkevidden. Det er forbausende få som sykler i Cartagena til tross for fint, flatt sykkelterreng med mange sykkelveier. Å kjøre bil her kan imidlertid være en utfordring for en som ikke er kjent med opplegget. Dette er det eneste sted vi hittil har registrert som har mange store rundkjøringer med trafikklys midt inni eller rett før/etter rundkjøringen – litt sånn Ole Brum: «ja takk, begge deler»! Det gjør det i alle fall tryggere for fotgjengeren! Ellers er det fine turmuligheter i alle retninger med severdigheter på hver topp så man kan få rørt seg litt.

 

Puerto del Culturas – 2000 år med kultur

Vi bruker mye tid på å utforske de mange fine og meget interessante museene i byen – stort sett med all informasjon på både spansk og engelsk. I Casa de la Fortuna besøker vi et 2000 år gammelt romersk herskapshus hvor man har gravd frem alle rommene i første etasje og gaten utenfor. Flere rom har fremdeles veggdekorasjonene intakte og vi imponeres av fargene og det byggtekniske. Under gateplanet hadde de allerede i romertiden et bra rørsystem for kloakk og innendørs hadde de viktigste husene varme i gulvene ved varmluftskanaler med fyring i endene. Museet Barrio del Foro Romano er den største urbane arkeologiske park i Spania – her dekkes et helt kvartal av den gamle romerske byen av et stort moderne tak. Her er det romerske bad, tempel, atrium, fint dekorerte vegger, søyler, ornamenter og gater. Vi imponeres igjen! Folk har imidlertid til alle tider praktisert en viss form for gjenbruk og når det ca 300 år etter romertiden ble funnet noe «skrot» fra romerne – som deler av fantastiske søyler – ble dette praktiske byggesteiner for datidens bebyggelse, dette vises også frem nå.

Heldigvis har man i disse dager et helt annet syn på tidligere tiders kultur og man vet idag at det er en stor verdi i å ta vare på, rekonstruere og la alle få glede av det. Cartagena har virkelig skjønt dette og gjort en fantastisk innsats over hele den gamle bydelen, spesielt de siste 20-30 årene, og markedsfører seg nå som «Puerto de Culturas». For 30 år siden fikk byen store summer fra EU til arkeologiske utgravinger, men i disse dager er det den voksende turismen og besøkende cruiseskip som fører penger inn til byens videre utgravinger, rekonstruksjoner og museer.

Man bevarer også helst de gamle fasadenefra 18-1900 tallet og bygger nytt bakom, noe som resulterer i en mengde frittstående gamle fasader støttet opp av reisverk. For få tiår siden bestemte man også at ingen fikk lov å bygge uten å grave for å se om det er finnes bevaringsverdig gjemt i bakken. For få år siden skulle man sette opp et stort boligbygg med garasje i underetasjen, men man fant store deler av en romersk bygning så det ble istedet et lite museum i underetasjen og moderne boliger og garasje over. Imidlertid har en strategisk by som Cartagena gjennom tidene opplevd svært mye – både opp-og nedturer, krig, misunnelse, dramatikk, elendighet og rikdom. Ikke alt blir markedsført, men det flotte rådhuset har f.eks. på baksiden tydelige kulehull etter fiender av Franco’s styre som ble henrettet der, blir vi fortalt. Den nære historien er gripende.

 

Cruiseskip og «The terminator» Schwartzenegger

Helt fra før jul har det vært stille ved cruiseskips-moloen som skjermer marinaen, men fra april har ofte store eller mindre skip lagt til på morgenen og fylt gatene med shortskledde – til tross for litt sur vind. De fleste skipene er relativt stille mens enkelte bruker høytaleranlegget hele dagen og annonserer sikkerhetsøvelser, «savdede» personer som må melde seg og coctailparty kl 18 – «kapteinen beklager at han kommer litt forsinket da han forventes på broen ved avgang»! Deretter blir det stillere i gatene og livet i Cartagena er igjen så og si turistfritt. En tidlig ettermiddag kommer residens-cruiseskipet «The World» og legger til like bak båten vår. Her er det ikke en høytaler å høre, heller ikke køntrimusikk, discotek eller bingo på soldekket, nei! Det strømmer ikke akkurat folk ut for å oppleve byen, ikke noe stress for de mondène! De blir her i over to døgn så gjestene får tid til å besøke byens butikker og restauranter tre kvelder – hvis de ikke heller vil lage maten på sitt eget kjøkken? Om «The terminator» Schwartzenegger eller atisten Madonna er ombord vet vi ikke, men de skal ha vært to av eierne av hver sin suite. Minst et par damer med skikkelig attitude og store hatter blir i alle fall observert på vei til byen – de oser slik av penger og ansiktsløftninger at man retter seg ubevisst 2 hakk – vi har egen båt uten lån, så ikke kom her! I 2013 gikk de minste leilighetene på «The World» for $600.000 og suitene fra $13,5 mill! Hva «husleien» da blir kan man bare fantasere om! Når rådhusklokken slår midnatt siste dagen siger så skipet ut i nattemørket for å by gjestene på ny utsikt til frokosten neste dag.

 

Flamenco og russisk ballett

En annen dag kommer et helt annet type skip inn – den riktig flotte russiske seilskuten «Shdandart», en replika av Tsar Peter den Stores skip fra 1700-tallet og det første skipet i den baltiske flåten. Den er helt spesiell, bygget av unge frivillige entusiaster og vi treffer en ung hollandsk snekker som jobber ombord en periode. Skipet har blitt brukt i flere kjente filminnspillinger, men brukes mest for å gi folk erfaring på en riktig «tall-ship» fullrigger – den gang skip ble bygget av tre og mannskapet av stål!

Vi fortsetter vår kulturelle påfylling og i den store kongressbygningen El Batel ved siden av marinaen får vi en minneverdig kveld når vi ser russisk ballett og «Nøtteknekkeren». Noen uker senere blir det opera og en flott oppførelse av «Trubaduren» av Verdi, en historie fra Spania på 1400-tallet, svært bra sangere pluss fantastiske tidsriktige kostymer og scenografi – vi liker det originale uttrykket. Hver uke går vi også ut enten fredag eller lørdag kveld, spiser tapas og ser på livet. Vi får snart noen favoritter – bl.a. det uformelle lille sted Nuestro Tradición med meget god skinke og hyggelig betjening pluss restaurant La Tartana hvor biffen alltid er like mør og velsmakende og husets vin er topp.

Den intime baren Zócalo, hvor det kun spilles spansk musikk, er en annen liten favoritt med nydelig skinke og annen tapas – et populært sted spesielt for voksne og nesten alltid fullt. Klokken 24.00 dempes lysene, det lille gulvet i den bakerste delen ryddes for bord og stoler og flamenco-musikk strømmer over anlegget. Dette er hva mange har ventet på og det blir fort fullt på dansegulvet. Vi prøver oss også så godt vi kan og har det moro.

Nesten uansett vær er det alltid folk ute på byen, eldre som unge, og folk rusler i gatene og fyller restaurantene eller sitter ute og koser seg til tross for vind og kjølige kvelder. Søndagene er den store lunsj-dagen hvor storfamilien eller venner med barn treffes på restaurant og spiser en evig lang lunsj, søndag kveld er derfor det meste stengt.

 

Teatro Romano og en gjenfunnet gullskatt

På museumsfronten er Teatro Romano med tilhørende museum det mest fascinerende, dette er et av de best bevarte romerske teatre, bygget for et publikum på 6000 i første århundre f.kr. Det var tilfeldigheter som gjorde at man fant teateret i 1987 og det er et under at det hadde vært gjemt i nesten 2000 år. I løpet av årene hadde nytt blitt bygget over og den gamle katedralen fra 1200-tallet, som ble delvis bombet istykker under den spanske borgerkrig, var bygget oppå deler av det romerske teateret. Denne står nå igjen som et spesielt element av det hele. På 1700-tallet hadde lokale fiskere også brukt tribunene som fine fundamenter til husbygging og man ble overrasket da denne enkle bydelen ble fjernet og så mye var bevart. På brygga rett innenfor båten ligger et arkeologisk undervanns-museum (ARQUA) som viser litt av Spanias sjøfartshistorie og hvor viktig Middelhavet har vært for både handel og erobringer, men de viser også hvordan man har gått frem for å bevare og hente opp den gamle historien fra sjøbunnen. Vi ser en replica av en 8 meter lang fønisisk trebåt fra det 7. århundre f.kr. med verdens eldste anker av sitt slag, og man har preservert den nesten intakte originalen på funnstedet ikke langt fra Cartagena – fascinerende allikevel. Etter en fyldig innføring i historien kommer vi til den berømte skatten fra en spansk fregatt som ble senket av britene i 1804 utenfor Portugals sydkyst og gjenfunnet for få år siden med flere kasser med gull-og sølvmynter.

Månedene i Cartagena går forbausende fort. Det er mye sol, men også mye vind. Vi hadde planer om å dra på ski i Sierra Nevada, men når det passer for oss passer ikke været! Vinteren i Spania er iår mye mer vindfull enn vanlig og skitur med kuling og snødrev er lite trivelig, så det får vi ta igjen senere. Vi får nok sjansen når vi blir trekkfugler til den nye leiligheten i Estepona. Vi kjører imidlertid et par ganger til Malaga/Estepona og overnatter, man ser jo endel underveis i 5 timer på flotte veier, og ser oss også om i «nærområdet» med buss, bil og tog. En time nordover i et dieseldrevet tog med kun en vogn fører oss til provinshovedstaden Murcia. Her besøker vi den flotte katedralen fra 1394 med et 98 meter høyt klokketårn, med diverse påbygg og en fantastisk barokk fasade fra 1751. Like ved er det en liten utstilling med religiøse figurer fra 1600-tallet frem til idag. Dette er en helt egen kunstart og spesiell for katolske kirker i Spania, figurene ser nesten menneskelige ut og kles ofte med riktige klær – gjerne med fantastiske tykke gullbroderier (dette er også en egen kunstform). Flere ganger i løpet av vinteren kommer Marius også på besøk til oss og i påsken er det svært hyggelig å få Hilde og Madelen på 3½ år ombord – da blir det testing av byens lekeplasser og karuseller i tillegg til påskefeiring uten appelsiner, påskekyllinger og kvikklunsj.

 

 

Påskefeiring i Cartagena – «Semana Santa»

Under karnevalet i februar ble det ikke spart på mye, men vi var forbauset over at «halve byen» danset seg gjennom en kjølig februarkveld med litt regn – vi målte 6ºC – i lettkledde kostymer som om de var i Rio. Det mest fantastiske for oss i Cartagena har imidlertid vært påskefeiringen (Semana Santa) – både fordi den er så spektakulær og fascinerende – men også fordi vi faktisk hverken hadde hørt eller lest om det og var helt uforberedt. Vi har jo sett hvordan spanjolene liker kostymer, trommer og orkestre – alt som bråker – og har en mengde festivaler og feiringer, men i Sør-Spania har man i flere hundre år kombinert dette med det religiøse når det gjennom 10 dager i påsken holdes prosesjoner både dag, kveld og hele netter. Hver dag i den hellige uken er dedikert en del av Jesus’ lidelseshistorie, korsfestelse og oppstandelse, og det er 4 forskjellige «Cofradías» (brotherhoods), de to eldste er helt fra 1600-tallet, og de står for hver sine prosesjoner.

De største med flest deltagere bruker svært mange timer på å gå gjennom byen og det er nok både kjølig og slitsomt for store og små ben i sene kveldstimer. Vi kan imidlertid gå inn på nærmeste cafè og ta en kaffe «Asiatico» for å få opp varmen – en riktig lokal drikk som oppsto på 1900-tallet da asiatiske sjøfolk kom frysende iland – serveres med kondensert melk, brandy, Likor 43 (som lages i Cartagena) og en shot expresso i spesielle små glass. Meget god, men svært så søt!

Når vi ser den første prosesjonen fredag før påske blir jeg helt bergtatt. Ledsaget av kraftige trommeslag i en helt spesiell og langsom rytme beveger prosesjonen med flotte «tronos» seg gjennom byen – store, fantastisk vakre tablåer overdådig pyntet med gull, glitter, blomster og lys og store figurer av Jesus, Maria, disiplene eller andre i bibelhistorien, ofte i flotte gullbroderte klær. De minste av de enormt tunge «tronos» bæres på skuldrene til 40 sterke menn – alle går tett som sild med en hånd på skulderen foran, drives fremover av trommerytmen i en vuggende bevegelse som et tusenben. Det ser ut som hele scenen lever. De kan ikke gå langt av gangen pga tyngden, så det er ofte pauser. Etter en liten matbit på vårt skinkested er vi rustet for ny prosesjon, denne er mye større og har mange fler deltagere og enda fler, større og flottere «tronos» – en blir båret av 120 menn, en annen av hele 140 damer. Innimellom «tronos», trommer og orkestre er det medlemmer av broderskapet som går helt synkront i to rekker med lange blanke kapper med gullbroderier og høye spisse hatter hvor bare øynene synes – det er herfra ku-klux-klan må ha kopiert sine hatter. Vi ser også mange med lange kjortler og hodeplagg i broderskapets farge som deltar, deler ut godteri til tilskuerne, gir vann til slitne deltagere og ser til at alt er iorden. Det virker som alle i hele byen er engasjert, i en av de største prosesjonene er det 3000 barn med pluss flere tusen voksne. Når lille Madelen får være med å se på den spektakulære 1.påskedags prosesjonen synes hun det er riktig spennende med mange barn, farger og blomster og er spesielt henrykt over alle søtsakene hun får rett i fanget!

Militæret og marinen har en lang og sterk tradisjon i Cartagena og står for tirsdagens prosesjon. Tilbake i år 1755 ba de om å få betale for St.Peters deltagelse i prosesjonen. Det fikk de på den betingelse at St.Peter ble ansatt i militæret hvor han fikk sin årlige lønn helt til han i 2012 ble pensjonert! Tradisjonen har i alle år vært at hver påsketirsdag «spør» han admiralen om permisjon for å delta i prosesjonen – det får han på betingelse at han er tilbake innen torsdag. Selvfølgelig er han aldri det, blir så høytidelig arrestert når han returnerer etter påskehøytiden og blir formelt holdt i militær varetekt til neste år.

 

Ut av vinterdvalen

Vi er kommet til tiden hvor seilerne begynner å bevege på seg igjen – som bjørnen som kryper ut av sitt hi. En dag kommer våre amerikanske venner til havn, de har tilbragt vinteren i Gibraltar hvor vi så dem sist og vi får en morsom kveld på byen i Cartagena også. Janicke og Arve, som vi har truffet flere ganger underveis, har seilt hit fra sin vinterhavn i Lagos på Portugals sydkyst, så det blir hyggelig prat om vinterens erfaringer og videre planer. Ekstra artig er det også når vi helt på tampen blir kjent med Annelise og Bjørn som har hatt båten sin liggende her i Cartagena i to år, men har vært endel i Norge i vinter. Vi har mye til felles og rekker akkurat å bli beste venner før vi 1. mai kaster loss og seiler videre – nøyaktig 6 måneder etter at vi kom til Cartagena første gang og ble betatt. Det har vært en kjempefin og lærerik vinter.

Takk for oss!!