Belgia – Gernsey

Vi seiler så til havnen i Oestende, Belgia. Like ved oss ser vi en norsk båt og stikker bort for å hilse på. Hun er norsk og han er opprinnelig fransk og presenterer seg som Pascal. Jeg forteller at i Oslo har vi en kjent fransk konditor som heter Pascal! T.o.m. tidligere president Clinton har vært og spist hos ham! Han ser litt lurt på meg en stund og sier: «Det er meg, det!» Jeg var så opphengt i at det står «Hvaler» bak på båten og at de sikkert var derfra, men kjenner ham igjen nå. De har hatt båten i Frankrike noen år, er nå på vei til Norge og vil gjerne ha tips hvor de skal seile og hva de bør se underveis. Før de drar låner vi dem både kart og navigasjonsbok for Ijsselmeer og kanalene og blir lovet kaffe og kaker hos Pascal når vi kommer hjem. Vi skal desidert ta dem på ordet og gleder oss allerede!

Berit og Pascal anbefalte oss maten på Yachtklubben og når en kjent matmester sier det må det være bra! Vi tar begge stekt fisk og det er virkelig godt med enkelt men smakfullt tilbehør. Servitrisen er imidlertid ikke like imponerende. Vinen står langt fra bordet vårt og hun glemmer å skjenke, så når tallerkenen er tom er flasken halvfull! Vi har prøvd å få kontakt med jenta flere ganger, men hun er voldsomt konsentrert på nabobordet hvor det sitter en litt påseilet fyr og to damer. Ståle må tilslutt dra henne i armen og fortelle på en høflig måte at hun helt har glemt oss og at vi hverken har fått vin eller dessert. Nabofyren skriker opp at er vi ikke fornøyd er døren der…..! Da tenner jeg som ellers er en høflig person og forteller ham noen sannhetens ord! Deretter tar jeg med glass og jakke og flytter meg resolutt til annet bord lengre bort, Ståle kommer etter. Han bare ler av det hele, mens jeg er irritert til tusen. Noen minutter etter kommer imidlertid den ekle fyren bort til bordet vårt med to glass og åpner en helflaske Pomal Champagne i vinkjøler til oss og beklager så mye! Han forteller at han er eier av stedet og at han har fått kjeft av sin kone og datter for dårlig oppførsel. At han har kjent servitrisen siden hun var 5 år og hun er blond og vakker hjelper ikke oss som kunder. Som restauranteier har han helt klart et forbedringspotensial!

Vi har nå kommet til «matens mekka» her i Belgia og Oestende hvor det bugner av kaker og delikatesser. Sist vi var her ble jeg også svært imponert over cafèen vi var på, bare tok en kopp kaffe og fikk servert litt attåt – en liten vannbakkels og et glass eggelikør i tillegg. Ikke det at jeg savner eggelikøren, men den uvante måten for oss nordmenn å servere kaffe på tiltaler. Vi finner ikke stedet, men andre med mye godt «kaffefølge» – f.eks. en liten skål med hjemmelaget vaniljeis pluss en god kjeks – helt gratis! Andre steder kan vi få noe nybakt og godt, eller bare en tørr kjeks i plast hvis vi er uheldige med cafè-valget. Planen var å bli en dag eller to i Oestende, men sterk motvind er ikke noe å dra til sjøs for, så vi får testet kaffesteder og delikatesser i hele 6 dager. Bortsett fra at kaffe med «følge» koster under halve prisen av hva man betaler for kaffe alene i Norge er prisene i Belgia relativt høye, så det blir mye god mat i båten i stedet for flere restaurantbesøk.

 

England neste + ørepropper i Dover

Endelig er vinden blir mer nordlig, tidevann og strøm gunstig og vi skal avsted, må bare fylle diesel. Belgia har flere marinaer, men pussig nok kun et sted kan man fylle diesel, og det er ikke på vår vei videre. Vi stopper derfor i Dunkerque i Frankrike som vi også gjorde for 7 år siden. Etter videre fin seiling ankommer vi Dover på ettermiddagen. Det blåser nå frisk, vi gjør god fart og Dover er en meget trafikkert havn. Det blir litt stress med å kalle opp Dover Harbour Controll, ta inn seil, motor på og få tillatelse til å komme inn – og det i sterk sidestrøm. Vel inne puster vi ut og blir møtt av en pilotbåt som ønsker oss velkommen og gir oss et sett ørepropper hver! De igang med å bygge ny flott marina og det blir mye bråk av å dunke digre jernstolper ned i havnebunnen. Her vil de ikke ha klager på at folk hverken har fått ødelagt hørsel eller nattesøvn!

Dover er dessverre et utrolig lite spennende sted – heller trist – føles litt som en bakgård, mye falleferdig og mange litt fattigslige og rufsete mennesker, fylliker, narkomane og flere originaler som surrer rundt. Lyspunktene er imidlertid Dover Castle som var meget spennende med mye å se og oppleve da vi var der for 7 år siden, og nå finner vi også et fint museum midt i byen som attpåtil er gratis! I tillegg til mye annet interessant viser de verdens eldste havgående båt som er funnet, den ble gravd frem ved havnen for få år siden og daterer seg fra bronsealderen. Store deler av båten er restaurert og vises ved siden av en kopi slik den sannsynligvis så ut.

 

Imponerende og sjarmerende Canterbury

Vi ønsker en dag å se litt mer av nærområdene og tar en rutebuss gjennom mange småbyer og steder – riktig countryside – og etter 30 minutter er vi i Canterbury. Vi går av bussen i en helt annen verden, som et upstairs og downstairs ifht Dover. Til tross for en fantastisk historisk setting – velbevart og spektakulært – er byen trendy, freshe butikker, menneskene smarte og citychic! Flere hundre år gamle hus slåss om oppmerksomheten, men butikkene og cafèene på gateplan ødelegger ikke helhetsinntrykket. Det mest imponerende er allikevel katedralen i Canterbury – et voldsomt stort og flott byggverk godt kjent gjennom historien, påbegynt allerede 597 e.kr. Her ligger både geistlige og adelige begravet i pompøse steinkister, Henry IV ble begravet her i 1413 som eneste konge. Rundt den enorme kirken har det vært kloster og klosterhave, alt med en høy mur rundt. Mordet på Erkebiskop Thomas Becket i 1170 gjorde katedralen til et pilgrimsmål.

 

I havnen har vi truffet en annen Sweden Yachts båt, den svenske 38-foots Otilia med Camilla og Bobby ombord. De er på et års «midt-i-livet-reise» til Karibien så vi har mye å prate om og det blir et par hyggelige vin-kvelder ombord hos hverandre. Det er fint å ha noen andre å dele skjebne med for alle vil vi helst fort videre, men regn og sterk vind fra VSV er ikke trivelig. Først etter 5 døgn er det brukbart for å seile avsted. Da har vi både vind og tidevannsstrømmer med oss, så vi kommer fort til Brighton mens Otilia seiler litt videre. Kommer inn til passe tid for å gå iland for en kaffe, bare for å konstatere at dette er nitrist på en annen måte – nybygget for masseturisme med turistbutikker-og restauranter, alt for å underholde dags-og ukesturisten.

 

Seilmaker på Cowes

Heldigvis kommer vi oss fort avgårde neste dag. Under fulle seil hører vi imidlertid et skikkelig smell og oppdager at festet bakerst på storseilet, som holder det til bommen, har røket. Vi legger straks inn et rev – dvs at seilet bare senkes litt med nytt feste bak som alltid ligger klart, men da kan vi seile videre uten problemer. Etter en bra seilas er vi i Cowes på Isle of Wight. Når noe skulle skje med et seil er dette stedet det bør skje! Cowes er et kjent seilsentrum og «alt» dreier seg om seiling her med flere kjente seilklubber, den ene mer royal enn den andre. Imidlertid avsluttet Cowes Week igår og seilmakerne er totalt utslitte. Mens vi har ligget og ventet på passe seilvind i Dover har regattabåtene her seilt så seilene revnet og seilmakerne satt oppe om nettene for å gjøre seilene klare for en ny strabasiøs seilas neste dag. Heldigvis får vi tak i et seilloft som tar jobben, det er jo egentlig småtteri vi skal ha gjort. Neste dag regner det, til tider bøtter ned, så vi tar en tur med ferge til Southhampton for å handle et par ting og gjør oss deretter klare til å seile til Guernsey.

 

Skumle tidevannsstrømmer

Torsdag 10. august er det endelig meldt passe vær for å dra sydover til Guernsey, en ca 14 timers seilas. For å få mest ut av strømmen der det teller mest drar vi fra Cowes på Isle of Wight kl 04.30 – nattugle eller morgenfugl? Det går unna når både vind og strøm er med oss og vi logger mer enn 10 knop over lengre perioder, normalt er vi godt fornøyd med 6,5 – 7 knops fart. Når vi passerer mellom Alderney og noen småøyer viser kartet dybder på minimum 9 meter og det er jo greit i hjemlige farvann. Det som ikke er greit er hva sterke tidevannsstrømmer gjør med vannmassene der det er grunnere og kupert under havflaten. Vi ser hvordan vannet hvirvler og koker foran oss – som klær i en vaskemaskin bli tumlet rundt. Vi styrer godt unna det verste, men kjenner hvordan det rives i båten og vi danser gjennom på strømmenes nåde. Videre ser vi steder det er riktig dypt, men vannet oppfører seg som ved skvulpeskjær hjemme så det ser virkelig skummelt ut.

På ettermiddagen går vi iland i Saint Peter på Guernsey, en velholdt liten by med typisk engelske steinhus, mange banker, fine små klesbutikker og lekkert kledde damer på syltynne høye hæler. Her er det dyre biler og velstand! Vi ville gjerne ha sett mer av øya, men vær, vind og tidevann styrer oss avgårde neste dag kl 14 etter å ha fylt tanken med diesel for kr 6 pr liter! Neste etappe mot nordsiden av Bretagne i Frankrike beregner vi til 6 timer med litt hjelp av medstrøm. Vinden er imidlertid sterkere og mer fra syd enn meldt, pluss at strømmen drar oss godt østover, så vi klarer ikke holde retningen. Vi prøver med motor mot sjø og vind, men gir det fort opp for det er både svært ubehagelig og går sakte. Vi velger istedet plan B og får en fin seilas til Portrieux som er en bra havn litt lenger sørøst. Med GPS, radar, kartplotter og kart er seiling i mørket på ukjente steder stort sett ikke noe problem! Klokken 22 blir vi vist plass og Ståle imponerer havnevakten med en perfekt tillegging i mørket på en trang plass mellom andre båter.